Som eg har skreve i et tidligere innlegg, stemmer det ikke. Bensinen var dyrere på slutten av 1960-tallet enn no, og brødet likeså.
Men det som det later til å være vanskelig å forstå, er at man må bruke en målestokk som ikke endrer seg. Og i den sammenhengen er tid kanskje det mest nøyaktige. Vi får ytelsene vi mottar (som lønn og trygd) pr tidsenhet.
På slutten av 1960-tallet fikk eg kjøpt 6 brød for én times jobb. I dag får eg 10 brød. På samme vis fikk eg ca 12 liter bensin for én times jobb den gangen. No får eg nesten 15 liter.
Mens vi i «gamle daga» brukte 30-50 prosent av inntekten på mat, bruker vi i dag 12-13 prosent.
Men vi klager og syter. Alt har blitt så dyrt, og vi sliter med å få endene til å møtes.
Ja, det ER ei altfor stor gruppe som har det sånn. Men hovedårsaken til det er at høyrepartiene Arbeiderpartiet, Høyre og FrP fører en politikk som øker forskjellene mellom folk istedenfor å gjøre den mindre. Men de som sliter, er ikke de som roper høyest.
De rike blir rikere og rikere, og de som sliter, får det verre. Hvis vi ikke vil endre på det, må man bare stemme på disse partiene.
Bare for å gjøre bildet tydeligere, kan eg ta med noen tall fra SSB som viser hvordan vi har det. Og hadde det.
I 1970 var pakketurer til utlandet svært uvanlig. Fem prosent oppga at de hadde vært på en slik tur. Fra januar til juni i år dro nordmenn på 3,2 millioner utenlandsreiser, og 9,8 millioner reiser i Norge. Pengebruken var hhv 40 mrd og 39 mrd. Vi brukte 79 000 000 000 kroner på feriereiser.
I 1967 passerte antall registeret personbiler i Norge 500 000. I 2025 var tallet 2 900 000! Folketallet var hhv 3,7 og 5,6 mill., ei økning på ca 48,5 prosent. Hvis vi tenker oss (på liksom) at de praktiserte bildeling, var de 7-8 personer om hver bil i 1967, mens det bare var to om hver bil i 2025.
I 1967 var bobil et temmelig ukjent begrep. Kan ikke huske at eg såg noen i det heile tatt. Det var visst bare et amerikansk luksusfenomen. Eg har iallfall ikke funnet noen tall hos SSB fra 1967.
I dag har bobilparken vokst kraftig. Pr. desember i fjor var antallet over 51 000, med størst tetthet i Nord-Norge (!). Antall hytter/fritidsboliger i 1967 var ca 190 000 og ca 451 000 i 2025, ei økning på 138 prosent.
Det virkelige problemet er det ødeleggende overforbruket i den rike delen av verden.
Så vi har altså gode grunner til å syte og klage. Eller?
