Avisa viser til de store demonstrasjonene som fant sted mot krigen i Irak i 2003 og demonstrasjonene tjue år tidligere for atomnedrusting. Mange millioner mennesker demonstrerte.
I dag dreper tre skruppelløse statsledere titusenvis av uskyldige barn og andre sivile i meiningsløse kriger. Men: Protestene er få og lavmælte.
Korfor tåler vi så inderlig vel den urett som ikke rammer oss sjøl? (Fritt etter dikteren Arnulf Øverland).
En del av forklaringa er kanskje at vi som ikke har latt oss ensrette til den «rette» trua, ofte har erfart å bli beskyld for å løpe «fiendens» ærend.
Men kanskje er det også fordi vi egentlig har nok med å tenke på oss sjøl og vår egen situasjon.
Her til lands er det no lønnsforhandlinger, og fagforeningene krever på vegne av oss fagorganiserte solid lønnsøkning. Vi har altså fremdeles ikke nok. Økt kjøpekraft er mantraet. Det er visst blitt sjølve meininga med livet: Å kjøpe. Stadig meir.
Ja, det er mange som sliter økonomisk, og de fortjener å få det bedre. Men det store flertallet av oss har meir enn vi trenger. Mye meir. Det er bare å se på all luksusen vi omgir oss med. Luksus som var utenkelig bare for noen tiår sia. Flotte biler, luksusbåter, bobiler, sydenreiser, jacuzzier, velutstyrte fritidsboliger og mye anna. Det er blitt dagligdags. Luksus vi (trur) vi må ha for å leve lykkeligere.
Men det stadig fleire forstår, er at det er ødeleggende for kloden vi bor på. Naturtapet og miljøproblemene blir stadig tydeligere som følge av et ufattelig overforbruk. Iallfall for de som ikke har skylapper. Det er kanskje på tide at jaget etter stadig meir i lønningsposen avløses av krav om ei meir rettferdig fordeling, og krav om fred og frihet for alle mennesker.
Skal jorda vi bor på være levelig for de som kommer etter oss, må de som har (altfor) mye, nøye seg med (mye) mindre, til fordel for de som sliter i dag.
Krigshissinga må dessuten ta slutt. Voksende militærbudsjetter som øker på bekostning av velferden, kan ikke tålereres. Det sier alt at menneskefiendtlig våpenproduskjon no er den nest største næringa i Norge. Det er ei skam.
