I ettertid er det brukt ytterligere store ressurser på å reetablere fiskestammene i vassdragene som blei behandla. Åtte år etter den første av to påfølgende behandlinger anses ennå ikke bestandene som høstbare.
I denne situasjonen dukker det nå opp nye planer som kan true den nordatlantiske laksestammen, som allerede er utryddingstrua. Som eg har skrevet om i en tidligere kommentar, har Troms Kraft Produksjon (TKP) henta opp av skuffene planene om ytterligere vannkraftutbygging i Storfjord kommune. Det gjelder særlig den såkalte Govdaoverføringa. Det var en del av en storstilt utbyggingsplan som Storfjord kommune enstemmig sa nei til i 2016.
Govdaoverføringa består i å overføre meir vann til Skibotn kraftverk, som i dag leverer omtrent 40 prosent av all kraft TKP produserer. Vannet skal hentes fra flere småelver på nordsida av Breidalen og føres i tunnel til Govdajávre, et hovedbassenget i dette kraftsystemet, og totalt ødelagt som fiskevatn. Småelvene som skal tørrlegges, drenerer i dag til Breidalselva, en del av Signaldalsvassdraget som munner ut i Storfjorden. Etter kraftutbygginga på 1970-tallet, er vannføringa i Signaldalelva allerede redusert i slik grad at det skaper problemer for gytende laks. Mange gyteområder tørrlegges rett og slett. En ytterligere reduksjon vil naturligvis forverre situasjonen – og det i ei elv som det -som nevnt – er brukt et ukjent antall millioner på å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris og på reetablering av fiskestammene.
TKP har dessuten andre planer som enn så lenger ligger og støver ned. Sammen med Statskog (i selskapet Storfjord kraft AS, der aksjene var fordelt 50-50) ville de legge en rekke elver i Storfjord i rør, blant andre Paraselva, Stordalselva og Rovvejoka. Disse planene fikk tommel ned av kommunestyret i Storfjord i 2016.
Men det er grunn til å frykte at de, i likhet med Govdaoverføringa, vil bli henta fram igjen. Særlig etter at regjeringa har oppheva fredninga av verna vassdrag. Som Framtid i Nord melder, har Troms Kraft og Ymber allerede børsta støv av gamle planer for Tangnesland kraftverk i Kjækan, som først ble utreda i 1978. Det er all grunn til å frykte at de nevnte elvene i Storfjord blir de neste. Tørrlegginga av elvene vil naturligvis få store konsekvenser for naturen i de tørrlagte strekningene. Men ei slik utbygging vil også føre til store inngrep i form av veger og fyllinger. Stordalen, for eksempel, som i dag nærmest har villmarkspreg, vil bli skjemma av veger med store skjæringer.
Det er dessverre ikke bare kraftutbygging som truer. Ved Strandbergan i Lyngenfjorden, faktisk der den er på sitt smaleste, foreligger det planer om et nytt oppdrettsanlegg for laks, med maksimalt tillatt biomasse på 3631 tonn. Det er søkt om dispensasjon fra arealplanen fra 2015. Med den oppblomstringa av lakselus langs kysten vi har sett og hørt om i det siste, er det dessverre ikke grunn til å håpe på at et nytt oppdrettsanlegg her vil bli lusefritt. Neppe heller sykdomsfritt eller rømmingsfritt. Det vil tvert om bli enda en hindring og trussel for den laksen som gyter i elvene innafor, med Signaldalelva og Skibotnelva som de største. Det har kommet inn nærmere 40 høringsuttalelser, men de har dessverre fått liten enn si ingen oppmerksomhet i lokale medier.
Høringsuttalelsen viser at motstanden mot oppdrett i fjorden er overveldende. Statsforvalteren skriver at enkeltvise dispensasjonssøknader er uheldige, fordi de utfordrer de grunnleggende prinsippene om åpenhet, forutsigbarhet og likebehandling. Kommunen oppfordres til å revidere og oppdatere arealplanen sin, for å avklare omfanget av oppdrett og forholdet til annen bruk av sjøarealene. Utrolig nok har ikke foreninger som forvalter anadrome vassdrag i Lyngenfjorden fått anledning til å uttale seg, mellom andre Skibotn Jeger- og Fiskerlag i Skibotnelva, Signaldalelvas grunneierlag i Signaldalselva og Kitdalen Jeger- og Sportsfiskeforening i Kitdalselva.
Statsforvalteren mener det vil være utfordrende å innfri lovens forventninger til saksopplysning, prosess og vurdering gjennom en dispensasjonsbehandling for det aktuelle tiltaket, og skriver at en dispensasjonsbehandling ikke vil være egna til å belyse de helhetlige konsekvensene ved etablering av en lokalitet for akvakultur ved Strandbergan. Statsforvalteren skriver at en etablering av en akvakulturlokalitet må ses i en større sammenheng, fordi dette er omfattende tiltak som kan føre til store negative ringvirkninger for fisk og annet naturmangfold, forurensing osv. Dette er forhold som dispensasjonssaker ikke tar tilstrekkelig hensyn til.
Statsforvalteren kan heller ikke se av søknaden at det foreligger særlige grunner som skulle tilsi at søknaden burde behandles som en dispensasjon, og mener en slik behandling vil kunne uthule kystsoneplanen og få uheldige presedensvirkninger.
Det er dessverre altfor lite fokus lokalt på saker som truer naturen og livet i naturen. Hvorfor protesterer vi ikke på debattsidene (redaktørstyrte) medier? Høringsuttalelser er vel og bra, men det er ikke mange som leser dem, godt gjømt som de er i kommunenes arkiver. Det er all grunn til å være på vakt, før det er for seint!
