I innstillingen foreslås følgende:
Studiespesialiserende ved Nordkjosbotn vgs. legges ned fra neste skoleår. Elevene som i år går på vg1 og vg2 studiespesialisering hos oss, skal flyttes til Kvaløya vgs. På sikt tenkes det at automasjonsutdanninga, som per i dag kun finns hos oss i regionen, flyttes til Ishavsbyen. Men, vi får en vg2 klasse industriteknologi. Vi skal bli en rein yrkesfagskole.
En skole som Nordkjosbotn vgs. kan ikke ha «alle» tilbud, men det må være NOEN reelle valgmuligheter og en viss bredde i valga også for ungdom i Balsfjord, Lyngen og Storfjord. Det er en forskjell mellom NOEN og nærmest INGEN muligheter. Vi kan ikke spesialisere distriktskolene på samme måte som byskolene jf. tanken “yrkesfagskole”. Distriktskolene må ha et bredt tilbud slik at elevene våre kan få de samme valgmulighetene som ungdom i byene har.
For mange vil det ikke være et reelt valg å flytte til Tromsø. Boligkostnadene og levekostnadene dekkes ikke av et borteboerstipend. Et liv i byen krever at foreldrene kan bidra økonomisk, alle kan ikke det. I en tid der de sosiale ulikhetene øker er dette med på å forsterke forskjeller i samfunnet vårt. Vil vi ha det slik?
Skoleeier grunngir kuttforslaget ut fra kommende sparetiltak og redusert elevtall. For det første blir ikke elever mirakuløst «gratis» ved å flyttes til en annen skole. For det andre er ett av skolens viktigste oppdrag å sikre framtidig arbeidskraft i distriktskommunene, ikke å sikre rekruttering og elevtall til by-skolene.
I en tid der vi også vet at frafall fra videregående skole og utenforskap i samfunnet er en utfordring, vil ikke dette bli bedre ved at ungdom i distriktene får færre valgmuligheter og må flytte fra familien som sekstenåring. På sikt er dette en samfunnsøkonomisk kostnad som vil bli langt høyere enn å opprettholde ett videregående tilbud ved en skole.
Majoriteten av elevene ved skolen vår kommer fra de tre nevnte kommunene. Det er gledelig at mange elever velger yrkesfag og med det sikrer rekruttering til særdeles nødvendige yrker i framtida. Men kommunene trenger også framtidig arbeidskraft som er utdanna ved høyskoler og universitet, som f.eks. barnehagelærere, lektorer, sykepleiere og ingeniører. Vi vet at jo tidligere ungdom flytter fra distriktene, jo færre kommer tilbake etter endt utdanning. Skal vi virkelig ta sjansen på å ikke tilby starten på denne utdanningsveien her hos oss?
Skolen som institusjon har en sentral rolle i å forebygge, forhindre og ikke minst SE ungdommene våre. Det er, som vi vet, en økende utfordring med rusproblematikk og ungdomskriminalitet i ungdomsmiljøene i hele regionen. Å utarme skoletilbudet ved Nordkjosbotn vgs. fører til at vi mister flere ungdommer fra distriktet ut av syne. Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU beregnet allerede i 2010 at en elev som falt fra i videregående utdanning, koster samfunnet 900.000 i løpet av livet. Det vil være en langt bedre samfunnsøkonomisk investering å sikre at flest mulig fullfører videregående. Det gjør man ikke ved å redusere valgmulighetene for ungdom i distriktene. Den samfunnsøkonomiske investeringen ligger i at vi SER elevene våre. Ny opplæringslov lovfester for øvrig at «elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som gjelder elever». I innstillingen leser vi det stikk motsatte. Vil vi ha det slik?
Nøkkeltall fra Analysebrett Udir viser ellers at Nordkjosbotn vgs. scorer høyt på trivsel og støtte fra lærerne, høyere enn gjennomsnittet for alle skolene i Troms. I kunnskapsgrunnlaget for høringa ser vi dessuten at andelen fullført og bestått vg3 studiespesialiserende ved skolen var 100 % våren 2024. Elevene blir sett og hørt hos oss. Elevene kommer i mål hos oss.
Historien gjentar seg. Dette er ikke første gangen Nordkjosbotn vgs. står for hugg. Det skal hugges av en bit neste skoleår, året etter kanskje enda en bit. Hugger man lenge nok, er det som kjent ikke mer igjen. I de først utsendte høringsdokumentene som ligger til grunn for innstillingen, ble det skissert en reduksjon på studiespesialiserende ved skolen vår. Realfag skulle bort eller omstruktureres på en eller annen måte – hele studiespesialisering skulle altså ikke bort. Det var det vi skulle ta stilling til. Men: I liten skrift leste vi at «det kan komme nye forslag i innstillinga». Det gjorde akkurat det, som vi nå vet. Vi syns det er litt underlig at det kom et enda mer radikalt forslag enn forslaget det skulle tas stilling til i høringsrunden, nå helt på tampen av saksprosessen.
Til slutt: Skolen har en nøkkelrolle i samfunnet vårt – dette handler om langt mer enn antall klasser. Det handler om framtida for bygdene utenfor Tromsø, næringsliv, arbeidsliv og sist, men ikke minst, framtida til ungene våre. Fredag 15. november var det protestaksjon ved Nordkjosbotn vgs. Ungdommene selv holdt appell etter appell. Skal vi lytte til noen nå, er det ungdommen. De vil ikke at skolen vår på sikt skal tilintetgjøres. De har det bra hos oss. Elevstemmene som sa fra fredag under protestaksjonen, brant for framtida for skolen vår. Utenfor skolen vår har vi en skulptur av en flamme som symboliserer nettopp dette – en flamme som brenner evig for framtida til ungdommene våre. Det er der fokuset må ligge nå: Framtiden til ungdommen.
Norsk lektorlag ved Nordkjosbotn vgs.
Kristin Sundstrøm, Torill Letto og Odd Inge Sandberg