Krigshandlingene i Iran har på få dager sendt sjokkbølger gjennom verdens energimarkeder. Konflikten har rammet både skipstrafikken og energiinfrastruktur i- og rundt Hormuz-stredet, som er et av verdens aller viktigste livslinjer for olje og gass. Over 20 prosent av verdens olje- og gassleveranser er påvirket, og resultatet er en kraftig prisøkning globalt. Jeg mener å ha lest at oljeprisene allerede har steget med over 25 prosent siden krigen startet, og Brent‑oljen har hoppet fra rundt 70 dollar fatet til over 110 dollar på få dager.
Dette er ikke noe vi i Norge rår over. Men konsekvensene kommer hjem til oss – til Troms, Nord-Norge og resten av landet. Drivstoffprisene står nå i fare for å skyte i været og om veldig kort tid vil vi med god margin passerer 27 kroner literen dersom situasjonen vedvarer.
Samtidig må vi tørre å si det som det er: Når olje- og gassprisene stiger på verdensbasis, styrkes også statens inntekter gjennom økte eksportverdier og høyere skatter og avgifter.
Staten får også merverdiavgift av hver krone som pumpes ut av lommebøkene våre. Det er ikke galt at fellesskapet tjener når ressursene våre øker i verdi – slik er dagens system bygd.
Men da mener jeg også at fellesskapet (staten) må stille opp for folk når prisøkningen ikke skyldes vårt eget forbruk, men en internasjonal krise vi ikke har kontroll over. Det handler om rettferdighet, ansvarlighet og om å holde hverdagen levelig for vanlige familier og bedrifter.
Som Høyre-ordfører er jeg opptatt av ansvarlige valg, langsiktig tenkning og praktiske løsninger som faktisk virker. Jeg mener vi fortsatt skal være et land som tar klimamål på alvor. Men vi må også være et land som ikke lar en internasjonal krig velte økonomien til vanlige folk og virksomheter.
I dag utgjør CO₂‑avgiften en stor andel av pumpeprisen. Den har sin funksjon, og den skal bidra til omstilling over tid. Vi i Høyre har alltid sagt at jakten på utslippskutt ikke skal gå på bekostning av folks grunnleggende trygghet – og i en så ekstraordinær situasjon som den verden står i nå, mener jeg det er fornuftig å vurdere ekstraordinære tiltak.
Når drivstoffprisene når et nivå som ikke er drevet av norsk politikk, men av en brutal krig langt hjemmefra, må vi ha på plass en sikkerhetsventil for norske husholdninger og næringer.
Jeg mener derfor at regjeringen må se på en ordning der CO₂‑avgiften sterkt reduseres eller fjernes midlertidig når prisen overstiger et visst nivå – for eksempel 27 kroner per liter. Alternativ (kanskje best) kan en knytte det til en bestemt pris på Brent-olje, på X dollar fatet. Det vil ikke løse alt, men det vil dempe den verste belastningen for folk flest og sikre bedre forutsigbarhet for transport, landbruk, håndverkere og lokalt næringsliv hvor mange allerede nå balanserer på en stram økonomisk line.
Som ordfører hører jeg ofte at “det må da gå an å gjøre noe”.
Svaret er: Ja – det går an.
Norge kan ikke stoppe krigen i Midtøsten, men vi kan hindre at en global konflikt gjør det umulig for folk her hjemme å få endene til å møtes.
Vi i Høyre står for ansvarlighet, forutsigbarhet og løsninger som virker i praksis. Nå er tiden inne for å bruke de verktøyene vi har – klokt og midlertidig – slik at folk, arbeidsplasser og lokalsamfunn kan være trygge på at Norge stiller opp når verden er urolig.
