Jeg henviser til endringssøknaden fra Origo til Statsforvalteren, datert 16.6.26. Sitat jeg bruker er tatt fra søknaden. som med vedlegg er på 73 sider. En god, oversiktlig, begrunnet søknad uten noen egentlig løsning for Storfjord kommunes del.
Et eventyr som har utarta seg til å bli en stinkende grøsser.
I oppstarten ble det skissert om arbeidsplasser i distriktet. Vi trenger arbeidsplasser i distriktene, og kommunen likte det vi hørte. Men, så kom utfordringene på løpende bånd, og det viser seg at kommunen er fanget i noe som den ikke kommer seg ut av. Tror jeg.
Utfordring 1: Luktforurensning.
Innbyggerne i Storfjord, da konkret Skibotns befolkning og etablerte arbeidsplasser blir berørte av luktutfordringa som til tider er uutholdelig. Unicare Helsepartner AS, tidligere LHL, en godt etablert arbeidsplass som bl.a gir rehabiliteringstilbud. Pga det gode og stabile klimaet har Skibotn vært perfekt. Men nå er det ikke hipp hurra lengre- lukta berører og til tider begrenser deres og pasientenes muligheter til å benytte det flotte terrenget som omgir dem. Innbyggerne har ofte så store luktplager at de til tider ikke klarer være ute i «frisk luft».
I søknaden står det:
«Iris Produksjon AS i Bodø har informert om at de i utkast til ny tillatelse fått tillatelse til utendørs kompostering av matavfall frem til 2030. Anlegget på lik linje med Skibotn komposteringsanlegg utfordringer med lukt.» (undertegnedes utheving)
«Iris AS bruker vanligvis lukkede biogass‑ eller komposteringsanlegg, som reduserer lukt kraftig» leser jeg på nett. Er det riktig å sammenligne da, når komposteringa i Skibotndalen er åpen?
Utfordring 2: Søknad om endring i gjeldende tillatelse.
Kommunestyret i Storfjord ga en endelig (?) forlenging av søppeldeponering til 31.12.2026
I Origo sin søknad om endring til statsforvalteren kan man lese:
«Nedenfor gis en oversikt over de omsøkte endringene. Gjeldende vilkår i dagens tillatelse er gjengitt i kursiv, og de omsøkte endringene er beskrevet under hvert vilkår.
Kapittel 1: Tillatelsen er gyldig frem til 31.12.2027 for komposteringsanlegget. Senest innen 31.12.2026 må virksomheten avslutte inntak av nytt matavfall og avløpsslam til kompostering. Virksomheten må innen 31.12.2026 ha på plass en annen nedstrømsløsning for disse fraksjonene.
Det søkes endret til:
Tillatelse til kompostering av matavfall er gyldig frem til Rå Biopark eller annen lokal behandlingsløsning for matavfall har kommet i stabil og god drift. Kompostering av hageavfall videreføres når matavfallskompostering opphører.»
«Som erstatning for dagens løsning var det planlagt at Rå Biopark AS skulle etablere et nytt biogassanlegg på Botnhågen i Senja kommune, med oppstart 1.1.2027 for behandling av matavfall fra nordre Nordland, Troms og Finnmark. Anlegget er imidlertid ikke påbegynt, og investeringsbeslutning for etableringen er planlagt høsten 2026. Tidligste oppstart vurderes å være i 2029/30.» (sitat)
Utfordring 3: Vi er fanga i et system vi ikke kommer oss ut av.
Det har blitt skissert fra Origo at vi kan føre søpla til Lillehammer eller sør-Sverige. Dette vil nok innebære at innbyggerne må belage seg på en høyere søppelavgift, for det må kjøpes inn et x-antall godkjente lukkede biler som skal kjøre kontinuerlig, sjåfører som samfunnet allerede er i manko av, drivstoffutgifter etc etc
Så hva er alternativene til Storfjord kommune? I praksis ingen. Dessverre. Tror jeg.
I dagens formannskapsmøte 15/10-26 ble det enstemmig vedtatt:
Sak 95/26: Høring til søknad om endring til tillatelse for Origo Skibotn AS
«Storfjord kommune forholder seg til eksisterende utslippstillatelse med sluttdato den 31.12.26. Storfjord kommune kan ikke gi sin støtte til at søknaden innvilges.»
Snipp, snapp, snute så var eventyret blitt til en skikkelig grøsser.
