I mars vedtok et flertall på Stortinget å redusere avgiftene på bensin og diesel fram til 1. september. Bakgrunnen var enkel: Krigen i Midtøsten førte til kraftig uro i energimarkedene, og drivstoffprisene var på vei mot nivåer som ville ramme både vanlige familier og norsk næringsliv veldig hardt.
Flere steder i landet så vi priser som nærmet seg 30 kroner literen. For mange husholdninger var dette i ferd med å bli en betydelig ekstraregning. I distriktene, hvor folk er avhengige av bil for å komme seg på jobb, levere barn i barnehage, handle mat eller besøke familie, ville dette bety store ekstrautgifter
Det var derfor viktig at et flertall på Stortinget tok tak i saken.
Blant de mange partiene som tok ansvar, var Høyre. Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe har nå uttalt at man bør være åpen for å videreføre avgiftskuttene dersom prisene igjen stiger til nivåer vi har sett tidligere. Det er jeg helt enig i.
Med ett unntak, vi må kutte ut ordet bør med MÅ.
For det som var riktig i mars, er fortsatt riktig i dag.
Vi lever i en verden preget av usikkerhet. Oljeprisen svinger nærmest som en jojo. Den ene dagen faller de, den neste- stiger de kraftig etter et eller annet utspill fra president Trump på sosiale medier eller som følge av nye uroligheter i Midtøsten. Dette er forhold verken norske familier eller bedrifter kan kontrollere.
Derfor må politikken som blir ført bidra til stabilitet.
Det er ikke bra om avgiftskuttene automatisk skal opphøre 1. september, samtidig som årsaken til at de ble innført langt fra er borte. Midtøsten er fortsatt preget av konflikt og usikkerhet. Ingen kan med hånden på hjertet si at energimarkedene er tilbake til normale forhold.
Konsekvensene av høye drivstoffpriser stopper heller ikke ved bensinpumpa. Transportkostnadene øker. Varer blir dyrere. Entreprenører, fiskerinæringen, landbruket og andre næringer får høyere kostnader. Til slutt er det tross alt vi vanlige folk som må betale regningen.
For oss i Nord-Norge kommer en ekstra utfordring i tillegg: Avstandene.
Når politikere i de største byene diskuterer drivstoffpriser, glemmer mange at bilen i distriktene ikke er et valg. Den er en nødvendighet. Vi kan ikke erstatte bilen med t-bane, trikk eller hyppige bussavganger. Alternativene finnes rett og slett ikke.
Derfor må Stortinget være villig til å forlenge avgiftslettelsene så lenge den internasjonale situasjonen skaper usikkerhet i energimarkedene.
Sverige har i større grad vist vilje til å bruke avgiftspolitikken for å skjerme innbyggerne mot store svingninger i drivstoffprisene. Norge må i denne saken se til dem og følge etter Sverige.
Denne saken handler ikke om høyre- eller venstreside i politikken.
Det handler om å forstå hverdagen til folk.
Så lenge krigen og uroen i Midtøsten fortsetter å skape usikkerhet i energimarkedene, må avgiftskuttene på bensin og diesel videreføres. Norske familier og norsk næringsliv trenger forutsigbarhet, ikke nye kostnadsøkninger.
Stortinget må derfor allerede nå gi en klar beskjed:
Avgiftslettelsene må forlenges til situasjonen er normalisert og markedene igjen er stabile.
Det er sunn fornuft. Det er god distriktspolitikk. Og det er det riktige å gjøre.
