Kommuner og næringsliv får nei til nye etableringer fordi det ikke er kapasitet i nettet, og ikke fordi det mangler vilje eller prosjekter. Dette er et politisk ansvar som krever handling nå.
Her er noen konkrete tiltak vi som politikere bør følge opp:
Flere regioner har akutt behov for høyere kapasitet i hovedstrømnettet. I Nord-Norge har for eksempel 19 ordførere etterlyst en oppgradering av Statnetts linjer fra 132 kV til 420 kV, for å kunne sikre strømforsyning til blant annet Vesterålen og Lofoten. Uten slike tiltak risikerer man stagnasjon i både næringsliv og bosetting. Dette er noe flere av oss andre også må gå sammen om å gjøre.
På Senja må nye produksjonsbedrifter investere i store dieselaggregat for å kunne ha tilgang til nok strøm til sin bedrift, samtidig som Troms Kraft må sette sine vindmøller på pause. Dette fordi det ikke er kapasitet på nettet, – slik kan vi ikke ha det.
Vi må få fortgang i konsesjonssøknadene for Net utbygging. NVE og departementet må innføre faste og korte frister for behandling av konsesjonssøknader, maksimum 12 uker. Lange søknadsfrister, vil kun være til nytte for de få som ikke vil bygge ut.
Vi må kanskje modernisere nettpolitikken. Kan en for eksempel innføre smartere styring av forbruk og egne incentiver for de som tilpasser seg belastningen i nettet på en annen måte? Ved å gjøre dette vil en kunne avlaste nettet i noen grad, inntil nødvendig utbygging har funnet sted.
Utbyttepolitikken må i en periode midlertidig bli endret. Statnett og flere nettselskaper tar i dag ut store utbytter til staten og sine eiere. Dette må en i en periode kunne endres på slik at overskudd nesten i sin helhet tilbakeføres til nettinvesteringer. Nettselskapene må være utviklingsaktører, ikke kontantmaskiner for sine eiere (oss). Staten må gå foran og redusere sitt årlige utbytte fra Statnett, og samtidig stille krav om at lokale og regionale eiere gjør det samme.
I årets statsbudsjett planlegger regjeringen å ta ut et rekordhøyt utbytte fra Statnett på 1667 millioner kroner, dette samtidig som de er fullstendig klare over at det samme selskapet har planer om investeringer på opp mot 150 milliarder de kommende 10 årene.
Hvorfor ikke la selskapet beholde overskuddet til sine investeringer, alternativet vet vi alle, regningene blir sendt til oss forbrukere i form av høyere nettleie.
Ennå høyere nettleie vil kunne få store konsekvenser for etablering av ny industri i Norge, dette i en tid hvor behov for produksjon i Norge og Europa vil vokse, da med bakgrunn i den usikkerheten vi i dag har når det gjelder handel og toll.
Vi må gjøre nettleien rettferdig, den må ikke bli pengebinger for staten eller kraftselskapene. Politisk styring må sikre at nettkundene, både husholdninger og næringsliv, ikke belastes mer enn det som er nødvendig for drift og investeringer. Overskudd bør komme oss alle til gode, i form av lavere priser og ikke minst økt kapasitet.
Vi må sette klare nasjonale prioriteringer, områder med sprengt kapasitet må få høyeste prioritet. Riksrevisjonen har i sin rapport vist til at store deler av landet nå er i en kritisk situasjon. Det trengs en hurtig plan for utbygging og av nettkapasitet, og der må samfunnsnytten, samfunnssikkerhet og andre omstillinger veie tyngst. Industri som har med vår sikkerhet å gjøre må i slike tilfeller automatiske få første prioritet.
En oppfordring til Storting og regjering: Hvis Norge skal lykkes med klimamål, næringsvekst og rettferdig regional utvikling, må det elektriske nettet bli løftet frem som en av våre aller viktigste samfunnsoppgaver. Det krever investeringer, prioriteringer og politisk vilje til a se forbi kortsiktig inntjening. Kraftnettet er ikke bare infrastruktur – det er nøkkelen til fremtiden for oss og framtidige generasjoner.
Denne utfordringen har vært kjent gjennom veldig mange år, nå er dert på tide med handling.
