I flere tiår har politikere, kraftselskaper og fagmiljøer advart om at strømnettet i nord ikke blir bygd ut raskt nok. Nå ser vi konsekvensene svart på hvitt: Statnett reduserer mulighetene for nye tilknytninger nord for Svartisen fordi nettet rett og slett er fullt.
Dette er ikke bare et teknisk problem. Det er nå blitt et alvorlig samfunnsproblem, som vil får store konsekvenser for utviklingen av vår landsdel.
Som ordfører er jeg veldig bekymret for hva dette vil bety for folk, næringsliv og beredskap i nord. Når det ikke finnes nettkapasitet, stopper utviklingen opp. Nye arbeidsplasser vil utebli, investeringer må settes på vent, og lokalsamfunn mister muligheten til vekst og framtidstro.
Vi ser allerede eksempler på fiskeri og kystsamfunn som ikke får nok strøm til å utvikle mottak, fryselager og moderne produksjon. Bedrifter som ønsker å investere i elektriske løsninger og fremtidsrettet teknologi får beskjed om å vente — kanskje i mange år. Samtidig risikerer familier og lokalsamfunn dårligere forsyningssikkerhet i områder hvor klima og avstander allerede gjør hverdagen krevende.
Alt dette skjer samtidig som vi snakker om økt satsing på forsvar, sikkerhet og nasjonal beredskap i nordområdene.
Hvordan skal vi kunne styrke Forsvarets tilstedeværelse, utvikle havner, forsvarsanlegg, radarinstallasjoner eller ubåtbaser dersom det ikke finnes strøm tilgjengelig?
Hvordan skal vi kunne bygge robuste lokalsamfunn langs grensen mot Russland når deler av grunnmuren — energiforsyningen — svikter?
Det handler derfor ikke bare om industri og næringsutvikling. Det handler om nasjonal sikkerhet og Norges evne til å hevde suverenitet i nord.
Det er lett å peke på enkeltaktører, men sannheten er at det er resultatet av et system som har sviktet over tid. Ansvarlige myndigheter har visst om utfordringene lenge uten å vise handlekraft. Derfor er dagens situasjon et politisk ansvar.
Vi trenger nå tydelige prioriteringer og langt større handlekraft fra regjering og Storting.
For det første må utbyggingen av strømnettet i Nord-Norge bli kraftig forsert. Nordområdenes strategiske betydning må gjenspeiles i hvordan staten prioriterer investeringer og konsesjonsbehandling. Statnett, NVE og andre myndigheter må få klare og tydelige signaler om at utviklingen i nord ikke må bli bremset av unødvendig byråkrati og enormt lange saks behandlingstider.
Videre tenker jeg at det nå er på tide at lovverket og reguleringer moderniseres, slik at det stemmer bedre med dagen situasjon og ikke gårdagens. Dagens system er ikke tilpasset den enorme elektrifiseringen samfunnet står foran. Skal vi lykkes med ny industri, trygg energiforsyning og økt beredskap, må vi ha et regelverk som gjør det mulig å bygge både nett og kraftproduksjon raskere.
Det må også bli mer attraktivt å utvikle ny kraftproduksjon i vår region. Som kommune trenger vi bedre og sikrere økonomiske rammevilkår og tydeligere politisk støtte til nye energiprosjekter. Kommuner som for eksempel Storfjord må få større eierinteresser i kraftproduksjonen.
Slik det er i dag, er vi egentlig kun en råstoffleverandør, som registrerer at eierne tar ut store utbytter og vi som kommune blir tilgodesette med smuler. Uten mer kraftproduksjon vil køene og begrensningene bare fortsette å vokse, det er distriktskommunene som sitter med nøkkelen for å hindre at dette skal skjer.
Samtidig med dette må vi utnytte kapasiteten i dagens nett bedre. Her forventer jeg faktisk at Statnett opptrer mer offensivt og samarbeider tettere med regionale nettselskap, som for eksempel ARVA og annet næringsliv om flere og mer fleksible løsninger som kan frigjøre kapasitet på kort sikt.
Nord-Norge er ikke en utkant i Norge.
Nordområdene er Norges viktigste strategiske region, noe vi til stadighet får høre. Vi leverer store verdier til landet gjennom fiskeri, energi, mineraler, forsvar og eksportindustri. Da kan vi ikke akseptere at manglende strømnett blir det som stopper utviklingen.
Folk og næringsliv i nord trenger ikke flere utredninger om problemet, vi har utredninger så det holder. Vi har lenge vært klare over problemene og utfordringene.
Det vi trenger er konkrete tiltak og ikke minst handling, og vi trenger det nå.
