For de aller fleste av oss kommunepolitikere fremstår dette som en stor forenkling av den virkeligheten vi som lokalpolitikere opplever. Jeg tviler veldig sterkt på at ordførerne i Alta. Harstad og Tromsø deler Tonje Brenna og Jens Stoltenberg sitt syn når det gjelder kommuneøkonomien.
Veldig mange kommuner står i en reell økonomisk krise – som ikke bare er selvforskyldt
Vi har i Storfjord kommune så lenge jeg har vært ordfører gjort vårt ytterste for å drive både ansvarlig og effektivt, men står i likhet med resten av kommune-Norge overfor krevende økonomiske utfordringer, og dette til tross for at vi er en kraftkommune.
Dette skyldes ikke nødvendigvis dårlig lokal styring, men en nasjonal politikk der staten pålegger kommunene stadig flere oppgaver uten tilstrekkelig finansiering. Når mange nå må kutte i tjenester som innbyggerne merker – det være seg skole, eldreomsorg og psykisk helse – eller annet, er det ikke fordi vi prioriterer feil, men fordi vi ikke får dekket de reelle kostnadene for oppgavene vi er pålagt.
Ansvarlig drift gir ikke rom for utvikling
Storfjord har i flere år jobbet målrettet med å holde budsjettene i balanse, slik at vi kan bygge opp et disposisjonsfond og ikke tømme det. Likevel ser vi at det nye inntektssystemet og manglende kompensasjon for økte kostnader gjør det vanskeligere å opprettholde tjenestetilbudet. Vi har ikke råd til å investere i utvikling, og må i stedet vurdere kutt i ikke-lovpålagte tjenester – noe som på en eller annen måte vil ramme våre innbyggere.
Regjeringen ignorerer kommunenes varsler
I fjor måtte regjeringen komme med en krisepakke etter at statsbudsjettet var lagt frem – et tydelig tegn på at kommunenes varsler ikke ble tatt på alvor. I årets budsjett er det ingen spesielt stor reell økning i handlingsrommet. For vår del betyr det at vi enda et år må gjøre tøffe prioriteringer uten at vi nødvendigvis har de riktige verktøyene for å lykkes.
Øremerking og rapportering stjeler tid og ressurser
Kommunene opplever at stadig mer tid går til rapportering og søknadsprosesser, fremfor direkte tjenesteyting. Når staten legger føringer på hvordan midler skal brukes, mister vi muligheten til å prioritere lokalt – det er tross alt vi som kjenner behovene best.
Ufin retorikk og manglende forståelse
Brenna antyder at kommuner setter penger på fond i stedet for å bruke dem på barnehager osv. er og blir misvisende. Kanskje hun ikke kjenner til behovene i kommunene, og som alle landets kommuner fikk også vi tilført midler til toppet bemanning i barnehagene våre, da med kr 2310. pr mnd. pr kommunal barnehage. Hvilken toppet bemanning vil vi kunne tilføre våre barnehager med slike beløp? Jeg undres?
I Storfjord har vi brukt midlene der behovene har vært størst, og vi har ikke råd til å sette noe til side. Det skuffer meg at regjeringens representanter velger å komme med slike misvisende uttalelser. En slik beskriving av den økonomiske situasjonen i kommune Norge kjenner ikke jeg til.
Lokalpolitikerne tar ansvar – men trenger handlingsrom
Kommune-Norge står i krevende avveininger hver dag. Når staten ikke dekker hele kostnaden for egne reformer – som gratis SFO og gratis barnehage – må vi finne de nødvendige midlene for å kunne finansiere staten sine gratistiltak. Dette er ikke bærekraftig, og det er ikke rettferdig.
Brenna burde snakket mer med lokalpolitikerne rundt om i landet. Det er alt for lett å skylde på dem. Hun stempler egentlig kommunenes administrasjon og oss lokalpolitikere som udugelige. Tonje Brenna ber oss som politikere ta ansvar for egen økonomisk situasjon, samt prioritere rett. Hva i alle dager er det hun tror at alle landete kommunepolitikere gjør, og da uansett politisk ståsted? Alle prioriterer etter beste evne.
Avslutning: Invitasjon til samarbeid
I stedet for å bagatellisere kommunenes utfordringer, bør regjeringen ta innspillene på alvor.
Jeg kan garantere at landets ordførere mer enn gjerne inviterer Tonje Brenna til en ansvarlig og konstruktiv dialog/ samtale om hvordan vi sammen kan sikre bærekraftige tjenester for våre innbyggerne – og ikke flere oppgaver uten dekning.
