I Norge er vi så heldige at vi har et sterkt lokaldemokrati, et lokaldemokrati som vi må verne om, men til tross for dette er vi som kommuner 100% avhengige av staten, både økonomisk og gjennom et drøss av forskjellige lover, regler og forordninger.
Jeg innser selvsagt at det er flere gode argumenter for at det skal være slik, men vi har for lengst nådd taket for statlig styring på veldig mange områder.
Kommunene er i dag helt avhengige av staten, vi er økonomiske avhengige i og med at vi får størstedelen av våre inntektene fra staten gjennom rammetilskudd og øremerkede midler, det siste kan være med på å begrense lokal handlefrihet, en handlefrihet som i dag er liten.
Den samme staten gir oss veldig mange føringer gjennom lover, forskrifter og andre nasjonale standarder som kan være til hinder når det gjelder å finne egne, gode løsninger.
Absolutt alle kommuner i Norge opplever et byråkratisk press fra staten med alle de omfattende rapporteringer og kontrollmekanismer som er innført.
Noe av argumentasjonen for at det skal være slik er at ved stor statlig styring vil vi sikre likheter i velferdstilbudene på tvers av kommunene, slik at kvaliteten på tjenester som for eksempel skole og helse skal være tilnærmet lik uansett hvor du bor.
Dette er gode argumenter som vi alle gjerne stiller oss bak, men som i dagens økonomiske situasjon ikke er like lett å overholde, det er ulike kvaliteter både innen helse og skole etter hvor du bor i det ganske land. Slik har det alltid vært, og det er ikke ønskelig at det fortsatt skal være slik, men det er ikke like lett å gjøre noe med det.
Hvordan kan kommunene få mer makt?
Dersom vi ønsker et reelt lokaldemokrati samt styrke det kommunale selvstyre er det veldig mye som må forandres. Jeg skal forsøke å nevne noe:
Begrense dagen muligheter statsforvalter har til å overprøve kommunale vedtak, da i saker hvor det ikke er klare lovbrudd. Gi den enkelt kommune større rettssikkerhet ved å innføre enkle klageordninger på avgjørelser de tar.
Færre veldig detaljerte statlige krav og lover. Dette kan en gjøre ved å myke opp plan- og bygningsloven slik at vi som kommune får mer fleksibilitet i areal og boligplanlegging. Gi kommunene mer makt når det gjelder vern vs, utbyggingstiltak, at lokale behov skal veie tyngre enn statlige retningslinjer.
Sterkt begrense innsigelsesretten til kun å gjelde nasjonale interesser av stor betydning, ikke detaljer i kommunal lokal planlegging. Gi kommunene større råderett over eget areal og næringsutvikling samt redusere unødvendig overprøving. Kommunene klarer fint å utvikle egne løsninger som igjen er basert på egne lokale behov og ikke minst ønsker. Staten må stole på at kommunene tar beslutninger tilpasset dette. Det er innbyggerne, kommunal administrasjon og politikerne som kjenner de lokale behov og forhold aller best, alle ønsker de det beste for sin kommune. Et annet ønske jeg har, er at vi må få redusert antall beslutningsnivåer det i dag er mellom stat og kommune. Kun slik vil kommunene kunne få større innflytelse over spørsmål som gjelder den enkelte kommune.
La kommunen få økt økonomisk selvstyre, dette kan en fint få til ved at kommunene får beholde en større del av skatteinntektene. Gi kommunene færre øremerkede tilskudd –og heller gi oss mer i frie midler. Ved økt lokal handlefrihet vil det kunne bety at kommunene igjen kan tilpasse tjenestene til innbyggernes faktiske behov. Den enkelte kommuneadministrasjon sammen med politikerne vet best hvor skoen trykker. La oss få lover som støtter og fremhever lokalt selvstyre, lokal selvråderett og en slik lov må være fleksibel slik at den tar høyde for lokale beslutninger.
Forenkle ved å redusere kravene til rapportering og dokumentasjon. Dagens krav er i dag med på å ta ressurser fra annen tjenesteyting. Ha mer tillit til kommunene ved for eksempel å la tilsyn være mer veiledende. Jeg skulle ønske at antall statlige rapporteringskrav kunne bli kuttet med minst 50% (men det er kanskje å håpe på for mye). Gi små kommuner unntak fra omfattende rapporteringer, da dette tar mye av en liten kommunes knappe ressurser. Mindre byråkrati vil igjen frigjøre ressurser som igjen vil gi bedre tjenester for innbyggerne.
Gi kommunene mer makt når det gjelder arealforvaltning, næringsutvikling for å nevne noe.
Fjern mange av de lover, regler mv som i dag er til hinder for mer lokalt selvstyre.
Sentralstyring kveler enkelt initiativ, mens lokalt selvstyre gir større rom for vekst, innovasjon og ekte demokrati i praksis.
Dersom vi virkelig ønsker et samfunn der folk blir hørt og ikke minst verdsatt, må kommunene få mulighet til å gjøre nettopp det.
Et sterkt og godt lokalsamfunn betyr en sterk kommune og igjen et sterkt samfunn, som vil være til det beste for oss alle.
Lokalt selvstyre og lokal selvråderett må bli gitt tilbake til landets kommuner, det vil være demokrati i praksis.
Landets mange kommuner er selve livsnerven – hjertet i vårt demokrati. Kun når avgjørelser tas nært innbyggerne, vil det skapes et levende lokalsamfunn hvor folk føler eierskap og ansvar.
Geir J. Varvik
Ordfører i Storfjord kommune og nestleder i Troms Høyre
