Det får man iallfall inntrykk av når man leser høringsuttalelsene som kommunen har mottatt i forbindelse med saka. Utredninga om ny snøskuterforskrift som hadde høringsfrist i oktober i fjor, stod til stryk. No må kommunen gjøre jobben på nytt, sende forskriften ut på ny høring. Og vente på ny faktura fra konsulentfirmaet.
Det er særlig Statsforvalteren, Helligskogen reinbeitedistrikt og Naturvernforbundet som har kommet med svært kritiske merknader og påpeking av grove mangler i utredninga.
Når det gjelder friluftsliv, nøyer kommunen seg i utredninga kun med å konstatere at skuterløypene går i eller nær viktige eller svært viktige friluftsområder. Det er overhodet ikke mulig å finne noe som helst om hvilke skadevirkninger dette kan få for det tradisjonelle friluftslivet. Det er tross alt slik at de fleste enten ikke har råd til, eller interesse av, å bruke hundretusener på snøskutere med tilbehør for å komme seg ut i naturen.
Stillhet – en mangelvare
Som Statsforvalteren peker på, har stillhet en sentral plass i friluftslivet hos mange, og lyden av skuterkjøring vil ofte dekke store områder og vil kunne høres av mennesker og dyr langt fra løypene. I dagens samfunn er stillhet blitt en mangelvare, ja rett og slett et knapphetsgode, som det blir stadig vanskeligere å finne ettersom naturarealene i stadig større grad blir utsatt for motorisert aktivitet.
I utredninga framstilles det også som skuterløyper ikke får noen, eller bare positive, virkninger for friluftslivet, ettersom det argumenteres med at mange skiløpere foretrekker å gå i slike løyper. Det er å snu forholdet på hodet, ettersom det har vært skiløyper i disse områdene mange tiår før snøskuterne gjorde sitt inntog. Skuterløypene er i stor grad lagt der det fra gammelt av har vært tradisjonelle ferdselsveger til fjells. Det er åpenbart at løypene gjør det vanskeligere å oppleve den stillheta som mange er ute etter i naturen.
Reindrift
Heller ikke når det gjelder reindrift har kommunen synliggjort hvordan næringa blir berørt. Dermed har verken Statsforvalteren eller berørte reindriftsutøvere fått anledning til å etterprøve eller gi innspill til kommunens vurdering, påpeker Statsforvalteren, og skriver at hensikten med høring og offentlig ettersyn dermed heller ikke er oppnådd når det gjelder reindrift.
Helligskogen reinbeitedistrikt ber om at skutertrafikken i bruksområder de bruker, må reduseres, ikke økes. Ifølge reinbeitedistriktet legger forslaget til ny forskrift opp til en betydelig økning i trafikken, og dessuten til at løypene også skal brukes i næringssammenheng. Det kan ikke reinbeitedistriktet akseptere.
Reinbeitedistriktet skriver også at det etter hvert er mange hundekjørere som bruker løypenettet til kjøring med hundespann, noe som har ført til mange negative opplevelser for reinsdyra.
Reinbeitedistriktet presiserer at hensynet til dyrevelferden må gå foran behovet for å utvikle turisme og motorferdsel som hobby i reinbeitedistriktet, og vil verken ha ny løype i Midterdalen, som for øvrig har status som svært viktig friluftsområde, eller til Målselv, hvor foreslått løype faktisk ligger i villmarksprega natur.
De ber også om at løypa gjennom Parasdalen avvikles, ettersom trafikken her, ifølge reinbeitedistriktet, i dag har utviklet seg til å bli av et slikt omfang at den er svært forstyrrende for reindrifta. Her forekommer det enkelte helger på våren at flere hundre skutere trafikerer opp og ned.
Med ulike begrunnelser går reinbeitedistriktet også mot foreslåtte nye tilknytningsløyper i Skibotndalen.
Naturvernforbundet stiller seg også kritisk til det de omtaler som en stadig mer omfattende tilrettelegging for bruk av snøskuter i ellers inngrepsfri natur og annen utmark i Storfjord kommune. Naturvernforbundet mener dessuten at sammenbindingsløypa til Målselv kommune ikke må vedtas, og at den trolig vil utløyse krav om konsekvensutredning.
Ut fra ovenstående er det klart at det her ligger store interessekonflikter. Det er trist at Storfjord kommune i så liten grad har utreda på en ordentlig måte virkningene som løypenettet får for særlig reindrift og friluftsliv. I altfor stor grad er det tatt hensyn til, nå som tidligere, motorinteressene (med store kapitalinteresser i ryggen), og lokal næringsvirksomhet, unntatt reindrift, som omfatter mange i kommunen.
Det er gode grunner til at motorferdsel i utmark er forbudt i utgangspunktet. Å utvide den er derfor feil veg å gå.
Det er urovekkende at lokale medier unnlater å avdekke og skrive om kritikkverdige forhold på dette området, og slik svikter i sin samfunnsrolle.
