Og denne gangen er det salg av Vestersiasenteret (kr 167.000 ) og slukking av veilysene i spredt bebygde områder som vekker harme.
Og det er jo fullt forståelig. Er ikke de som bor på Vestersia og Horsnes like berettiget til lys langs veien som øvrige innbyggere? Og hvordan vil et eventuelt salg av Vestersiasenteret innvirke på den berømte bolysten på Vestersia? Og alt dette for en sum som tilsvarer omtrent det kommunen har brukt på advokat hittil i saken om grusing av veien i Signaldalen. Eller rettere sagt bom stopp for grusing.
Og her snakker vi om en utgift (juridisk rådgivning) som virkelig har tatt seg opp i de senere år. For noen år siden var det ikke vanlig at etatene gjorde bruk av advokat i den daglige jobben, men i de senere år så har det blitt mer og mer vanlig. Og her er det stort sett en etat det gjelder; Plan og Drift. Alle som har vært nødt til å bruke advokat vet at det koster skjorta.
Og hva bruker man så denne advokaten til? Jo, stort sett i anbudssaker. Så kan man spørre hva er det som gjør en advokat egnet til å utforme anbud om f.eks opprusting av kommunal vei? Man skulle jo tro at ingeniørene på drift var mer egnet. Men her ser det ut til at de er satt til å spille annenfiolin. Og dette koster jo penger. Ikke bare honorar til advokaten, men tenk hva denne meningsløse stoppen i grusinga av Signaldalsveien har kostet både kommunen og ikke minst entreprenøren. Uten juridisk rådgivning hadde veien nå vært ferdig, og alle hadde vært glad og fornøyd.
Og så har vi vintervedlikehold av veiene, eller brøyting som vi sier. Alle vet jo nå at den ble banket gjennom i fjor sommer, til tross for at KOFA mente at konkurransen måtte avlyses pga uklart konkurransegrunnlag og inhabilitet. Men også her ble det jobb for advokaten, for å tvinge i gjennom en relativt dyr kontrakt, som nå skal gjelde for åtte år. Prisen for brøyting av de kommunale veiene er godt over en million dyrere pr år nå enn for bare 3-4 år siden. Det hadde blitt ganske mange Vestersiasentre og veilys ekstra i året.
Og årsaken til denne prisøkningen på brøyting, henger sammen med hvordan anbudene utformes nå. Før så satte kommunen opp en såkalt kravspesifikasjon, dvs et krav til anbyderne om utstyr, kapasitet, økonomi etc. Og dersom du oppfylte kravene var det bare å gi pris på de forskjellige rodene. Og da ble de med lavest pris antatt. Enkelt og greit. Og slik opererer både fylket og de fleste kommunene fortsatt, fordi det gir lavere anbud.
Nå er vi blitt så avanserte her i kommunen at vi opererer med poeng. Dvs at det gis poeng for miljø, utstyr, pris osv. Så vinner til slutt den som har høyest poengsum. Men det trenger ikke å være den billigste. Det stilles også unødvendig strenge krav til utførelse, avviksbehandling og bøtelegging. Alt dette gjør at entreprenørene må prise disse unødvendige kravene, slik at tilbudene blir høyere enn de trenger å være. Og jeg tror ikke det er noen som merker forskjell i kvaliteten på brøytinga nå og for noen år siden. Og alt dette tullet koster oss over en million ekstra i året, for hva?
Så er det jo en kjensgjerning at kommunen har lagt seg på et lønnsnivå til ledere, både administrativt og politisk som mange andre, og større kommuner bare kan drømme om. Det er greit å betale ansatte godt, men det bør jo stå i stil til øvrige ansatte i kommunen, og nivået i sammenlignbare kommuner.
Alt dette viser jo at det finnes penger både til det ene og det andre, men da må det omprioriteres litt, og det er jobben til politikerne først og fremst.