Veivisningsskilt, Signaldalen. Foto: Vidar Forsaa

– To sakskomplekser, sier kommunen

3. november 2024

Sist oppdatert: 4. november 2024

Saka om opprusting av kommunale veier i Signaldalen har skapt engasjement. Arbeidet har stoppet opp og Storfjord Online forsøker på vegne av innbyggerne å finne svar på hvorfor.


I tillegg til leserinnlegg fra Hans Norman Ryeng (og Wiggo Hansen) her i nettavisen, har Storfjord Online tidligere skrevet om saka på vegne av innbyggere i Signaldalen: Fortviler over nok en utsettelse i oppgraderinga av Signdaldalsveien.

Fakta i saken:

  • Kommunestyret vedtok i juni 2023 oppgradering av kommunale veier i Signaldalen med 2,5 millioner i 2023 og like mye i 2024, totalt 5 millioner kroner
  • Første utlysning ble trukket tilbake på grunn av en formalfeil i utlysningen
  • Ved andre utlysning vant Ryeng Anlegg AS blant fem tilbydere kontrakten
  • Kommunen mottok klage på tildelingen, noe som førte til ytterligere forsinkelse, og kontrakt ble først undertegnet 10. juni 2024
  • Arbeidet ble ifølge opplysninger fra kommunen igangsatt i uke 32-2024
  • Hittil skal grøfterensk og stikkrenneskift være utført, samt at veien er høvlet, men grusing gjenstår

Problemet i saken:

Storfjord Online har henvendt seg til Storfjord kommune, i håp om å få svar på hvorfor arbeidet har stoppet opp og veiene ikke er gruset?

I e-post er det kommunedirektør Maria Figenschau som svarer på vegne av administrasjonen.

Kommunedirektør Maria Figenschau. Foto: Privat

Storfjord kommune understreker innledningsvis at det i nettavisens spørsmål direkte eller indirekte er omtalt to ulike saker, der kommunen og Ryeng Anlegg hver har to ulike roller:

  • Anskaffelsen grusing av veier i Signaldalen: Storfjord kommune er oppdragsgiver/ byggherre og Ryeng Anlegg AS er oppdragstaker
  • Byggesøknad for uttak av grus fra Nymo: Ryeng Anlegg AS er søker/ tiltakshaver og Storfjord kommune er byggesaksmyndighet

Arbeidet har ifølge Ryeng stoppet opp grunnet urettmessig stenging av lokale grustak, som de i sitt tilbud forutsatte å kunne gjøre bruk av.

Storfjord kommune er ikke enig i denne påstanden. Type grus og krav til grusen er i tråd med håndbok N200, som er Vegvesenets vegnormal for veibygging. Kommunen mottok flere tilbud i konkurransen. Ingen av tilbudene hadde forbehold mot aktuell type grus og heller ingen forbehold mot krav til grusen. Det kom heller ingen tilbakemeldinger fra tilbyderne om at grus som tilfredsstiller kravene ikke skulle finnes i markedet. I kontrakten mellom kommunen og entreprenøren er det ingen avtale om hvor grusen skal hentes fra. Det er entreprenørens ansvar å sørge for at kontraktsmessig grus leveres, f.eks. ved bestilling i markedet eller innhenting av nødvendige tillatelser.

Er det riktig at det er krav om reguleringsplan for å ta ut grus som i dette tilfellet? Det hevdes at det ihht. Kommuneplan 2015-2027 bare skal gjelde nye grustak? Hvorfor ser man evt. bort fra dette nå? MÅ kommunen stille et slikt krav, hvorfor i tilfelle? Og hvorfor er Nymo stengt? Ser man hvilke negative konsekvenser dette kravet, om det blir stående, får for entreprenørene og andre?

Det er riktig at det kreves reguleringsplan for områder avsatt til råstoffutvinning. Det samme gjelder andre avsatte formålsområder (bolig, fritidsbolig, næring etc). I de tilfeller arealplanen har gjort tilstrekkelig avklaringer kan øvrige hensyn bli ivaretatt av mineralloven. For råstoffutvinning er det ikke gjort slike avklaringer. Arealplanen er vedtatt av kommunestyret, og er juridisk bindende.

Slik Storfjord kommune ser det, er det positivt for både lokale entreprenører, grunneiere og nærmiljøet til grusforekomstene at uttak av grus gjøres i tråd med en godkjent reguleringsplan. Gjennom reguleringsplan avklares mange viktige forhold, som f.eks. uttaksgrenser, støy, støv og andre miljøhensyn, friluftsliv, kulturverdier, istandsetting, sikkerhet og etterbruk. Det kan søkes dispensasjon fra plankravet dersom disse forhold kan ivaretas på tilfredsstillende måte i en dispensasjonsbehandling.

For grunneier og entreprenør vil reguleringsplan forenkle konsesjonsbehandlingen etter mineralloven. Det er krav om konsesjon dersom det skal tas ut mer enn totalt 10 000 kubikk masse, noe som gjerne er aktuelt hvis det skal drives kommersielt. Eksempelvis har Silobakken grustak i Skibotndalen reguleringsplan, fikk driftskonsesjon etter mineralloven sist i 2019, og drives etter en driftsplan som er godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning.

Vedtaket om avslag på søknad om uttak av masser ved Nymo, som følge av manglende reguleringsplan eller dispensasjon, er påklaget. Det er Statsforvalteren som er klageinstans og skal fatte endelig beslutning i saken.

Folk i Signaldalen venter fortsatt på det lovede vedlikeholdet av veiene. Hva kan kommunen som oppdragsgiver i samarbeid med entreprenøren gjøre for å få prosessen på rett spor igjen?

Storfjord kommune har sett fram til at dette prosjektet skulle ferdigstilles i år. Kontrakten ble signert tidlig i juni, og det har ikke vært grunn til å forvente at det skulle oppstå utfordringer med å få levert det som er bestilt i henhold til kontrakten. Vi synes det er svært beklagelig at denne situasjonen har oppstått.

Som oppdragsgiver er vi forpliktet til å forholde oss til konkurransegrunnlaget og kontrakten. De fem tilbyderne har levert tilbud på likt grunnlag, og har blitt evaluert på grunnlag av sine tilbud. Som oppdragsgiver har vi ikke anledning til å gjøre vesentlige endringer etter at konkurransen er kunngjort. Vi kan følgelig heller ikke gjøre vesentlige endringer i en kontrakt. Vesentlige endringer er på generelt grunnlag f.eks. endringer i betingelser som kunne ha gitt flere interessenter i den opprinnelige konkurransen, endringer som øker kontraktens økonomiske balanse til fordel for leverandøren, eller som utvider omfanget av kontrakten betydelig.

Akkurat nå står dessverre kommunen som oppdragsgiver og entreprenøren i en tvist om hvordan saken kan løses, avslutter kommunedirektøren.

Ryeng har varslet at de vil komme med et tilsvar til innholdet i denne artikkelen.