Besøksbidraget er laget som et verktøy for områder som opplever særlig stor belastning fra reiselivet. Men er det virkelig dette som er Storfjords problem?
Har vi for mange turister som overnatter, spiser på restaurant, kjøper aktiviteter og legger igjen penger i kommunen?
Jeg mener svaret ganske åpenbart er nei.
Storfjords utfordring er snarere at enorme mengder reisende passerer gjennom kommunen uten å stoppe. De kjører mellom Tromsø, Finland og Nord-Troms, bruker infrastrukturen vår – og fortsetter videre.
Det vi trenger, er å få flere av dem til å stoppe.
Flere til å overnatte. Flere til å spise. Flere til å handle. Flere til å kjøpe aktiviteter.
Da virker det merkelig å starte med å legge en ny avgift på nettopp dem som faktisk velger å stoppe og overnatte her.
Hvem skaper belastningen – og hvem betaler?
Dette er kanskje det største paradokset ved hele ordningen.
En turist kan kjøre gjennom Storfjord, bruke rasteplasser, parkering, toaletter, utfartsområder og naturattraksjoner og deretter fortsette til Tromsø eller Finland.
Vedkommende kan bidra til belastningen – men betaler ikke besøksavgiften.
En annen turist stopper i Skibotn, overnatter tre netter, spiser på restaurant, handler lokalt og kjøper aktiviteter.
Det er denne gjesten vi skal kreve ekstra penger av.
De som skaper belastningen er altså ikke nødvendigvis de samme som betaler avgiften.
Det er vanskelig å se logikken.
0 % arbeidsgiveravgift – og så en ny avgift?
Storfjord har 0 prosent arbeidsgiveravgift.
Det har vi av en grunn.
Staten bruker sterke økonomiske virkemidler for å gjøre det attraktivt å etablere bedrifter, skape arbeidsplasser og opprettholde bosetting i distriktene.
Da bør vi ikke lokalt begynne å trekke i motsatt retning.
Vi burde heller spørre hvordan vi kan gjøre Storfjord enda mer attraktivt for dem som ønsker å investere og etablere virksomhet her.
Fra «reason to visit» til «reason to establish»
I reiselivet snakker man mye om «reason to travel» og «reason to visit».
Hvorfor skal noen reise hit?
Hvorfor skal de velge akkurat vår destinasjon?
Men Storfjord trenger også en tredje:
«Reason to establish».
Hvorfor skal en gründer, investor eller reiselivsbedrift velge Storfjord?
Her har vi faktisk muligheten til å skape et svært enkelt budskap:
0 % arbeidsgiveravgift. Ingen besøksavgift.
Storfjord ønsker besøkende, investeringer, etableringer og arbeidsplasser.
Det er et budskap jeg mener er langt mer framtidsrettet enn å kopiere avgiftsmodeller fra destinasjoner som sliter med overturisme.
Løs problemene der de faktisk finnes
Betyr dette at reiselivet ikke skaper noen utfordringer?
Selvsagt ikke.
Vi kan ha utfordringer med parkering, toaletter, renovasjon, rasteplasser og enkelte populære utfartsområder.
Men da bør vi løse de konkrete problemene på de konkrete stedene.
Før kommunen innfører en ny avgift bør den kunne svare på noen helt grunnleggende spørsmål:
Hvor er belastningen?
Når oppstår den?
Hvem skaper den?
Hva koster den?
Og vil en avgift på overnatting faktisk treffe dem som skaper problemet?
Hvis svaret er at problemet hovedsakelig finnes på noen få parkeringsplasser og utfartsområder i deler av året, er det vanskelig å forstå hvorfor løsningen skal være en avgift på hotellovernatting.
Vi bør ha større ambisjoner
Storfjord ligger strategisk plassert mellom Tromsø, Finland og Nord-Troms. Vi har E6 og E8, fantastisk natur, fjell, fjord, nordlys, samisk kultur og et reiseliv med stort potensial.
Da bør ambisjonen være større enn å finne nye måter å avgiftsbelegge dem som allerede velger å stoppe her.
Vi bør spørre:
Hvordan får vi flere av dem som kjører gjennom Storfjord til å stoppe?
Hvordan får vi dem til å bli en natt til?
Hvordan får vi større lokal verdiskaping?
Hvordan får vi flere reiselivsbedrifter til å etablere seg her?
Det er de interessante spørsmålene.
Storfjord trenger ikke å beskytte seg mot for mange overnattende turister.
Vi trenger flere av dem.
Derfor mener jeg kommunen bør skrote planene om besøksbidrag før de kommer lenger.
La andre kommuner konkurrere om hvem som kan innføre flest avgifter.
Storfjord bør konkurrere om å være kommunen folk ønsker å besøke – og kommunen der folk ønsker å etablere seg.
