Sist lørdag gikk USA og Israel til angrep på Iran. Det var på dagen 40 år etter at den svenske statsministeren Olof Palme blei myrda på åpen gate.
Korfor blei Palme drept?
Jo, Palme var en sterk tilhenger av nedrustning og motstander av atomvåpen. Han meinte at sikkerhet for alle måtte oppnås gjennom dialog, tillit og internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom våpenkappløp og opprustning.
I dag er det tvert i mot det Palme advarte mot, som skjer. Istedenfor å skape tillit gjennom dialog og internasjonalt samarbeid, skapes det fiendebilder, som igjen skal rettferdiggjøre ei vanvittig satsing på missiler, ubåter, stridsvogner, kampfly, fregatter og atomvåpen, som ikke gjør noen tryggere, bare reddere.
Når USA og Israel lørdag gikk til angrep på Iran, var det landets atomprogram som var begrunnelsen.
I Irak i 2003 var det landets masseødeleggelsesvåpen som var begrunnelsen for å angripe. Vi husker hvordan det endte.
Ifølge NTB informerte utenriksminister Badr al-Busaidi i meklerlandet Oman USAs utenriksminister om betydelig framgang i atomsamtalene mellom Iran og USA i Genève like før angrepet på Iran. Men med en fredsavtale ville Netanyaho gå glipp av muligheten til det han liker best: å terrorbombe sine naboer. Om det no er små skolejenter eller andre uskyldige som bli drept, betyr det visst intet om man på forhånd har dehumanisert dem.
Det er dessverre få eller ingen statsledere av Palmes format og støpning i dag. Mot og ryggrad er mangelvarer. Den som kommer nærmest, er kanskje Spanias statsminister, Pedro Sánchez, som nekter å stille i logrekoret for Donald Trump.
