Jeg kommer tilbake til dette senere, men først:
Utlysning av anbud for kirkegården fant sted første gang den 12. des. i fjor, altså for ganske nøyaktig ett år siden. Hvor mange tilbud som kom inn vet jeg ikke, men jeg vet at et firma fra en nabokommune hadde et tilbud på 8,2 mill. da, men konkurransen ble avlyst, angivelig fordi kommunen ikke hadde penger til gjennomføringen. Tre måneder senere, 20.03.25, lyses den ut på nytt igjen. Og da vinner firmaet som jobber der i dag, med et bud på 9,7 mill. trass i at billigste- var på 8,5 mill.
Så hva har skjedd på disse tre månedene mellom disse to utlysningene? Hvorfor valgte man å forkaste alle tilbud og avlyse den første konkurransen, for tre måneder senere å anta et tilbud som var 1,5 mill. dyrere enn tilbudet fra firmaet fra vår nabokommune? Og for alt jeg vet så kunne det være tilbud som var enda gunstigere. Hvorfor hadde kommunen plutselig nå så god råd? Og noen måneder senere bevilger de jammen en mill. ekstra, angivelig for uforutsette funn i grunnen.
Jeg har tidligere hevdet at denne millionen er innvilget uten at en krone er dokumentert. Saken ble lagt fram i k-styret kun med prosjektleders innstilling, uten endringsmeldinger som skal danne grunnlag for utbetalingene. Jeg begjærte derfor innsyn i disse endringsmeldingene, hele sju i tallet. Så ser jeg i fakturaen fra entreprenør til kommunen at det opereres med 11 endringsmeldinger, så nå venter jeg på de fire siste. En ting er iallfall sikkert, man skal ha god tålmodighet når man ber om innsyn her i kommunen. Det tar sin tid!
Den største endringen i prosjektet kan jeg ikke se noen endringsmelding på, nemlig flytting av parkeringsplass. De som har fulgt med på saken vil sikkert huske mitt innlegg 17. juni, hvor jeg kommenterte prosjektleders innstilling på kr. 300.000 ++ for flytting av strømskap og lavthengende luftspenn som måtte legges i bakken. Dette var ting som var tatt med i anbudsgrunnlaget, og burde således vært avvist av prosjektleder.
Det jeg ikke visste da, var at saken allerede var behandlet i driftsstyret den 10.06, og et flertall med tre mot én gikk inn for å flytte parkeringen til et område mellom kirka og presteboligen. Her gir man entreprenøren en økonomisk besparelse på minimum 300.000, pluss en masse ekstraarbeid for kommunen. Det nye området er bare delvis eid av Storfjord sokn, så hele området må omreguleres fra friområde til kirkelige formål. Mitt spørsmål er da: Hvorfor tar prosjektleder initiativ til denne operasjonen med en masse ekstraarbeid for administrasjonen, og en stor besparelse for entreprenøren, uten å forlange tilsvarende kutt i kravene fra entreprenør? Han kunne jo bare bedt entreprenøren om å følge beskrivelsen i anbudsgrunnlaget og anlegge parkeringen der den er satt på tegninga, og legge lave luftspenn i bakken og flytte strømskap, slik det er beskrevet i anbudsgrunnlaget. Etter min mening en grov tjenestefeil med økonomiske konsekvenser som politikerne bør interessere seg for.
Så til ordførerens innlegg hvor han, ikke uventet, forsvarer ekstrabevilgningen på én mill. Her vil jeg bare minne ordføreren på at dette er en totalentreprise, hvor entreprenøren har prosjekteringsansvaret, og står ganske fritt til å utforme løsninger, bare de er funksjonelle. En totalentreprise påfører entreprenøren et ikke ubetydelig ansvar også for uventede forhold som måtte oppstå underveis i prosjektet. Derfor er disse 11 endringsmeldingene (hittil) ganske uvanlig på et såpass lite prosjekt. Og etter mitt skjønn så burde alle de sju meldingene jeg har fått innsyn i, avvises. Alt som omtales i disse meldingene er enten nevnt i anbudsgrunnlaget, eller forhold som burde vært avdekket under befaringen. Å bevilge én mill. ekstra på en totalentreprise av denne størrelse, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Spesielt siden kommunen også har vedtatt en besparelse på minst 300.000 for entreprenør, ved å flytte parkeringsplassen.
Det er vel den såkalte ”laugsmentaliteten” som slår inn. Det er jo ingen hemmelighet at entreprenøren møter både i k-styret og kontrollutvalget for partiet Høyre, samme parti som ordføreren. Og alle som har lest litt organisasjonspsykologi vet at den kritiske sansen svekkes jo nærmere du står den det gjelder. Hadde det vært et firma fra f.eks Lavangen, så tror jeg den millionen hadde blitt gjenstand for stor skepsis, men her vil nok ordføreren avvise mine spekulasjoner som helt grunnløse og påpeke at vedkommende entreprenør var inhabil, og deltok dermed ikke i behandlingen av saken. Ja, noe annet ville jo vært oppsiktsvekkende. Men: Selv om du trekker stolen tilbake når det stemmes, så tilhører du fortsatt ”lauget”, og det kan selv ikke ordføreren viske bort. Her har Høyre og ordføreren satt seg i en situasjon som ikke ser særlig tillitvekkende ut. Iallfall ikke for oss som kan betrakte det fra utsiden.
