Statsforvalteren for Troms og Finnmark, har sendt dette tiltaket ut på høring.
Høringsfrist 19. november 2025.
Innledningsvis, vil det bemerkes at for et så inngripende tiltak – oppgitt lengde på sperregjerde er 25 km – er dette en altfor kort høringsfrist.
Høringsfristen må forlenges til minimum 10. januar 2026.
Det må tas sikte på befaring og folkemøte(r) for å få avklart omfanget, og de praktiske konsekvensene.
Begrunnelsen fra reinbeitedistriktet er oppgitt slik:
Reindriften står overfor stadig større press grunnet arealinngrep, ukontrollerte trekk og konflikter med andre arealbrukere.
Dette er standardargumenter som brukes når reindrifta skal argumentere for sine interesser.
Hvilke arealinngrep det er i reinbeitedistriktet, og hvilke konflikter med andre arealbrukere, synliggjøres ikke, og dokumenteres heller ikke.
Formålet med sperregjerdet fremkommer slik:
Hindre ukontrollert trekk av rein mot høstbeite og oppsamlingsområder nær riksgrensen.
Hindre sammenblanding med Helligskogen og Kånkama.
Bedre kontroll med flokk og styrket grunnlag for økte og mer planlagte slakteuttak.
Forebygge konflikt mellom reindrift og landbruk, særlig knyttet til beiting på innmark.
Redusere tap og stress for dyr og mennesker gjennom målrettet arealstyring.
Ivareta hensynet til trafikkfare ved kryssing av E6.
Ønsket område for plassering av gjerdet:
Langs E6 fra Kvalvikelva til Nordkjosbotn fjordbotn.
Kvalvikelva er ukjent for meg, og er sannsynligvis feil.
Vedlagte kart viser at gjerdet starter ved Nordli (Kvalnes) – ikke fra Oteren som beskrevet av Statsforvalteren – og går deretter langs FV 868 til Oteren.
Med utgangspunkt i Nordli – som beskrevet i søknaden – er man muligens nærmere Daloelva enn den beskrevne Kvalvikelva.
Fra Oteren fortsetter sperregjerdet langs E6 til Nordkjosbotn.
Det må stilles spørsmål på hvordan sperregjerdets lengde, framkommer med 25 km.
Sperregjerdet skal angivelig følge samme trasé som eksisterende gjerder for rein og småfe.
I 1990 ble det etablert et tilsvarende – noe kortere – gjerde. Etter hva jeg forstår, så ligger gjerdet nede, og representerer således en fare for dyr og mennesker.
Uansett bør dette gjerdet fjernes, av de som etablerte det, uavhengig om det etableres et nytt sperregjerde, eller ikke.
Sperregjerdet som kan bli ført opp, vil hindre de som fortsatt driver i skogen, samt de bønder som fortsatt bruker utmarksbeiter.
I tillegg, vil sperregjerdet lede bort elg, slik at de forskjellige elgvaldene ikke får de dyrene de har tillatelse til å felle.
Gjerdet har høyde på oppimot 2 m, slik at det stopper de fleste dyr (og mennesker) effektivt.
Sperregjerdet vil ikke bare være konfliktdempende, men også konfliktdrivende.
Det er jo også konfliktdrivende, at reinbeitedistriktet allerede argumenterer for at Staten «må ta ansvar for nødvendige ekspropriasjoner med hjemmel i gjeldende lovverk.» dersom det oppstår uenigheter med grunneierne.
Slik argumentasjon i starten på et så inngripende tiltak for lokalbefolkningen, gir ikke stor tillit at man skal finne en konfliktfri løsning.
Høringen er sendt ut til 136 grunneiere – inklusive Balsfjord og Storfjord kommuner, Troms fylkesting og Sametinget.
Et anlegg som dette sperregjerdet, berører svært mange. I tillegg til de som er grunneiere, kommer familiemedlemmer og turgåere, samt skoleklasser og turister som blir hindret i å bruke naturen fritt.
Søknaden er mangelfull.
Her er påviselige feil, som dersom de blir stående som anført i Statsforvalterens høringsbrev, samt det som er feil i søknaden – kan bli til «bordet fanger» dersom de ikke blir korrigert.
Man kan selvfølgelig spekulere i hva som er den egentlige grunnen til at dette 25 km? lange sperregjerdet skal tvinges gjennom (jfr trussel om ekspropriasjon).
Noen spekulasjoner går på at man slipper å gjete reinen, og sparer seg for arbeide.
Andre spekulasjoner går på at dette er en tilsnikelse for at man gradvis kan etablere helårs beite for dette reinbeitedistriktet.
Jeg er av den oppfatning at Storfjord og Balsfjord kommuner må komme på banen i denne diskusjonen.
Av hensyn til omfanget og konsekvensene for lokalbefolkningen, stiller jeg spørsmål om ikke plan og bygningsloven kommer til anvendelse.
Et slikt prosjekt – som dette – burde vel også ha en plass i kommunens arealplan, når man vurderer konsekvensene.
