I oversikten som presenteres topper Lyngen statistikken med over 5 mill. de siste fire årene. Mesteparten er brukt på den såkalte legesaken, hvor fornuftig det måtte være.
På en hederlig 2. plass kommer min hjemkommune Storfjord med 2,3 mill. Så følger de fire andre kommunene med godt under 2 mill. Og Kvænangen med under 1 mill.
Storfjord har brukt advokat omtrent bare i anbudssaker, mens de øvrige kommunene svarer at det er barnevernssaker som dominerer.
Og hvorfor har Storfjord brukt så mye penger på advokat i anbudssaker? Det har jo bare vært én rettssak i denne perioden. En enkel sak om midlertidig forføyning som kommunen fikk medhold i, siden de var smarte og inngikk kontrakt med entreprenør før rettssak ble bebudet. Men de ble senere dømt av KOFA i samme sak for ulovlig direkte anskaffelse og pådro seg 200.000 i gebyr. De som har fulgt med i media, spesielt våre nettaviser her i kommunen, har neppe unngått å legge merke til kommunens gjentatte feilgrep i anbudssaker.
Man kan vel si at problemene startet i 2019 da kommunens byggeleder, som også hadde eget maskinfirma, fikk i oppdrag av kommunen å rehabilitere vannverket i Tverrdalen, som ble fakturert med over 6 mill. Senere gransking av KomRevNord har vist at oppdraget var å betegne som en ulovlig anskaffelse som aldri ble lyst ut på DOFFIN. Driftsstyret hadde også gjort det klart at firmaet til byggelederen ikke kunne delta i kommunale konkurranser så lenge han hadde denne rollen. Fornuftig nok, men likevel så skjer dette.
Så går det egentlig slag i slag med stadig gjentagende brudd på anskaffelsesreglementet. Vinteren 22/23 endte opp med to KOFA-klager, hvor kommunen ble felt i begge for ulovlig direkte anskaffelse, og 400.000 i gebyr. Og når kommunen lyser ut kommunal brøyting i -23 for de neste fem årene, så klages også denne inn for KOFA. Her konkluderer KOFA med inhabilitet mellom en av entreprenørene og en kommunal tjenestemann, samt at konkurransegrunnlaget er så uklart at konkurransen må avlyses. Men nå har kommunen allerede signert kontrakt med entreprenørene, så KOFA sin avgjørelse blir ikke etterfulgt.
Og i år har utvidelse av kirkegården vært ute på anbud, og her ble nest laveste pris foretrukket. Rimeligste tilbud var 1,2 mill lavere, men p.g.a. en litt usikker oppstartsdato ble de innstilt som nr. 2. Her kunne kommunen ha brukt de 1,2 mil. og asfaltert hele området foran kirka dersom de hadde foretrukket det rimeligste tilbudet.
Og felles for alle disse sakene, og flere til som jeg ikke har nevnt her, er at det er ett og samme firma som er begunstiget med disse kontraktene. Da snakker man ikke lenger om tilfeldigheter, men et tydelig mønster. Og dette har selvfølgelig kostet kommunen unødvendig mye penger de senere årene.
Ved siste budsjettbehandling la kommunedirektøren fram forslag om å kutte 600.000 i de nylig inngåtte brøytekontraktene fordi de nå var for dyre. Men hadde KD tatt KOFA sitt vedtak til etterretning og lyst ut konkurransen på nytt, og da med et klart konkurransegrunnlag, så hadde hun helt sikkert fått inn langt rimeligere tilbud, og sluppet denne canossagangen i k-styret. Men hun påstår jo at de har lært av alle feilene som er begått. Mulig det, men da må denne lærdommen komme til uttrykk, foreløpig så ser det ut til at mønsteret følges i sak etter sak.
Og er det en som har nytt godt av kommunens mange krumspring i anbudssaker, så er det en advokat. En advokat som kommunen har knyttet til seg uten en forutgående anbudsrunde. En ulovlig anskaffelse dette og. Hans gode råd har bl.a. kostet kommunen 400.000 i gebyrer til KOFA. I tillegg så har han innkassert vel 2,3 mill. de fire siste årene i honorarer, eller omtrent det samme som opprustingen av Parasveien har kostet. Forskjellen er bare at advokaten har fått sine penger, men det har ikke firmaet som har oppdraget i Signaldalen. Her har kommunen valgt å holde tilbake 2 mill. i døgnmulkt, for forsinkelser de selv har forårsaket.
Forsinkelsene oppsto da entreprenøren skulle ta ut grus fra grustaket på Nymo, og kommunen stoppet uttaket ved å ta i bruk § 1.3.1. i KPA (kommuneplanens arealdel). Dette er første gang i kommunens historie at bestemmelsen blir brukt, og når man vet konsekvensene, så skjønner man hvorfor. De stoppet ikke bare grustaket på Nymo, de stengte ned alle andre grustak i kommunen samtidig, samt alle tiltak som krever behandling etter PBL sine §§ 1-6, som f.eks oppføring av terrasse, anlegge plen osv. Nå måtte alle slike tiltak enten søke om dispensasjon eller utarbeide en reguleringsplan med de kostnader og tidsbruk det medfører. Dramatiske endringer m.a.o.
Men nå ser vi det kjøres ut grus fra Silobakken og Bårbakken, og en entreprenør henter ut grus fra grustak i Kitdalen. Så hvorfor griper ikke kommunen inn nå og stanser dette? Bestemmelsene gjelder jo fortsatt, så her er det noe som skurrer. Alle som vil se, ser jo at kommunen her driver en høyst urimelig forskjellsbehandling. En entreprenør blir avkrevd døgnmulkt for millioner, mens andre kan ta ut grus som de ønsker, uten noen form for kommunal inngripen.
Hvis det er slik at kommunen har lært av tidligere feil, så har de iallfall glemt å praktisere dem. Dette er grov forskjellsbehandling som også har alvorlige økonomiske konsekvenser for et enkelt firma. Et firma som samvittighetsfullt har utført kontrakten om opprusting av Parasveien, men kommunen nekter å betale for jobben.
Hvordan kan ordføreren og våre folkevalgte leve med slike tilstander? Har man resignert fullstendig når det gjelder etikk og moral og likebehandling av kontraktører?
