Forvaltningen av jerv og gaupe i Troms oppleves som mangelfull og lite tilpasset de lokale utfordringene. Til tross for nasjonale mål og tidligere påpekninger fra Riksrevisjonen, har bestandene av disse rovdyrene flere steder økt betydelig, med store konsekvenser for beitenæringen. Tapene av spesielt lam, sau og tamrein er omfattende, og mange beiteområder er i praksis nesten ute av bruk.
Situasjonen for jerv i Troms
I Troms er jerven en del av en fellesbestand med Finland og Nord-Sverige. Likevel behandles regionen som en egen delbestand, noe som kan være utdatert gitt den genetiske sammenblandingen. Beitebrukere rapporterer om store tap, og opplever i dag nesten ingen respons fra rovviltforvaltningen. FKT-midler gir kun midlertidig lindring og svekker langsiktig bruk av beiterettene.
Tapene til jerv er ofte underrapportert, da det ikke er like lett å finne kadaver. Sporingsforholdene i Troms er som dere kjenner til veldig krevende, med mye nedbør og vanskelig terreng veldig mange steder. Dette gjør det igjen vanskelig å dokumentere ynglinger og kadaver, noe som igjen vil kunne føre til lavere uttak enn nødvendig. Beitebrukere opplever at meldinger om kadaver ikke følges opp, og at statistikken ikke gjenspeiler den virkelige situasjonen.
Den 31. august i år ble det meldt om tap av fire dyr på beite i Skibotn til jerv.
Situasjonen for gaupe i Troms
Gaupa er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista, men det er likevel åpnet for kvotejakt i Troms. I 2025 ble det satt en kvote på sju gauper i B-områdene i Troms, hvorav inntil tre hunngauper. Inntil to gauper kan felles i B – områdene sør for Tromsø, Lyngen og Storfjord. Det er ikke åpnet for jakt i A-områdene, hvor gaupa er prioritert. (Dette ihht. Miljødirektoratet som fordeler kvotene).
I 2024 ble det søkt om erstatning for nærmere 300 voksne sau og 1 500 lam som antas drept av gaupe i Troms og Finnmark. Dette gjør gaupa til en av de største skadevolderne for sau i regionen, sammen med jerv. Tapene til gaupe er ofte jevnt fordelt over utbredelsesområdet, og kan være veldig vanskelig å dokumentere.
Tallene for tap av sau og lam på beite er for Storfjord kommune veldig store, for 2024 er samlet tap av dyr på 22.8%. og i Lyngen er det 20,3%. (Tall hentet fra rovvilterstatning i Troms og Finnmark, publisert av statsforvalter 27.01.2025).
(Totalt for Troms ble 44 602 sau og lam sluppet ved beiteslipp, samlet innmeldt tap i hele Troms var 657 sau og 3185 lam, samlet blir dette et tap på 3 842 dyr bare i vårt fylke).
Dette er tap som ikke kan fortsette i det uendelige, da har vi i knapt noen gårdsbruk igjen i kommunen.
Samtlige beitebrukere opplever at tapene er større enn det som blir dokumentert. Dette fører til at mange kadaver ikke blir registrert, og at erstatningene ikke dekker det reelle tapet.
Forvaltningsutfordringer og konsekvenser
Forvaltningen legger stor vekt på dokumenterte ynglinger før uttak, men i Troms er dokumentasjon ofte vanskelig. Dette fører til at bestandene forblir høye, og uttakene er for få. Hi-uttak og lisensjakt gir etter hva jeg forstår begrenset effekt, og det er behov for mer aktive tiltak. Beitebrukere opplever at forvaltningen ikke tar nok hensyn til lokale forhold og at politiske mål om økt matproduksjon fra utmark derved svekkes.
Store og vedvarende tap fører til at beitebrukere gir opp. Beiterettene kan ikke benyttes, og dyrevelferdshensyn tvinger mange til å holde dyrene hjemme. Dette svekker økonomien og rekrutteringen til næringen. Beitebruket i Troms er under sterkt press, og det er fare for at viktige kulturlandskap og tradisjoner går tapt. Videre skjer tapene på de beste beiteområdene vi har i kommunen.
I dagen sikkerhetssituasjon, hvor en til stadighet snakker om at matberedskap, er dette veldig viktig, men det ser det ut til at det ene slår det andre i hjel.
Det er nå flere og flere bønder som slutter, færre og færre som starter opp, noen på grunn av de store tapene de har hatt, og ikke minst pga. den mangelfulle erstatningsordningen som er i dag.
Dette er en situasjon vi ikke kan ha i fortsettelsen, da blir også snakk om matberedskap kun noen fine ord i planer og i festlige anledninger.
Nå må Statsforvalter i Troms og Finnmark enten selv, eller ved hjelp av departementet, ta tak i saken og komme med løsninger, mens vi ennå har sauebruk igjen i Troms.
Oppfordring
Jeg mener at det nå er behov for en ny og målrettet undersøkelse av forvaltningen av jerv og gaupe i Troms. Jeg ønsker derfor at Statsforvalter i Troms og Finnmark ser på om dagens forvaltning er i tråd med Stortingets vedtak, og om den todelte målsettingen – hensyn til både rovvilt og beitedyr – faktisk blir gjennomføres i praksis.
Alternativt må jeg sende denne henvendelsen til departementet, som igjen må se om loven blir tolket slik den er ment.
