Samtidig gir dette en åpning for at 1,5% av midlene kan brukes på infrastruktur og beredskap mv. – en mulighet som vi må bruke strategisk og ikke minst rettferdig.
Troms fylke, og særlig kommuner som Storfjord, har i altfor lang tid blitt nedprioritert i Nasjonal transportplan (NTP). I gjeldende NTP er vårt fylke avspist med smuler og ikke med midler i det hele tatt, noe som er helt uforståelig all den tid vi ser hva som skjer rundt oss.
Det er vanskelig ikke å stille spørsmålet: Er vi glemt fordi vi ligger for langt unna der avgjørelsene tas? Avstanden til maktens korridorer i Oslo må ikke bli en barriere for viktige investeringer i vårt område – i vårt fylke. Jeg har inntrykk av at vi mangler en felles røst fra fylket når det gjelder saker som dette. Da tenker jeg en røst som ikke kun er gjeldende hvert fjerde år når det er valg, men en felles røst som er der hele tiden.
Her er tiltak i min kommune som jeg ønsker skal på plass – nå:
- Tunnel Grasnes: Tidligere inne i NTP, nå tatt ut – hvorfor? Dette prosjektet er avgjørende for trygg ferdsel, beredskap og lokal utvikling. Uten tunnelen står vi igjen med en sårbar veiforbindelse som lett kan stenges ved ras eller ekstremvær. Noe som igjen får store konsekvenser for person- og varetransport, nord-sør og øst-vest.
- E8 Skibotndalen: Veien er en strategisk korridor mellom Tromsø og Finland, samt for vareflyt til Finnmark og transport nord-sør (Oslo). Den har ferdig reguleringsplan og må ferdigstilles. Hvorfor denne også helt har falt ut av dagen NTP er for meg uforklarlig, og egentlig et mysterium.
- E6 Nordkjosbotn–Hatteng: Også her er det en ferdig reguleringsplan. Strekningen er kritisk for mobilitet, forsyningssikkerhet og evne til rask respons ved kriser. Uten oppgradering vil vi fortsatt kunne ha en flaskehals som igjen kan hindre effektiv transport. Denne strekningen må opp og frem i gjeldende NTP, nå ser jeg at muligheten er til stede.
- Jernbanetilknytning fra Finland til Ofotbanen: Dette er et fremtidsrettet prosjekt som vil styrke både forsvar, beredskap og næringsliv. En slik forbindelse vil gjøre Troms til en viktig aktør i forsyningskjeden og totalforsvar, både i vårt land, men ikke minst for våre naboer Finland og Sverige. I dag er vi helt avhengige av vei. En jernbaneforbindelse vil gi redundans og en robusthet som vi ikke har i dag. Å kun skulle satse på dobbeltspor på Ofotbanen er ikke veien å gå når det gjelder trygg transport, det vil være og er en sårbar strekning, samtidig som det ikke er fremtidsrettet kun å skulle satse på denne.
Konsekvensene av å ikke handle er alvorlige: Vi risikerer å stå uten sikre transportårer ved naturhendelser, sabotasje eller militære trusler. Vi risikerer at forsyninger ikke når frem, at evakueringer ikke kan gjennomføres, og at nordområdene ikke kan forsvares effektivt. Dette er ikke hypotetiske scenarier – det er en reelle risiki vi snart må ta på alvor og ikke bare snakke om.
Det handler ikke om luksus i det hele tatt – det handler om landsdelens- og vår egen sikkerhet. Det handler om å kunne beskytte folk, verdier og infrastruktur når det virkelig gjelder. Hvis vi mener alvor med beredskap og forsvar, må vi slutte å overse de regionene som faktisk står først i linjen. Nå er tiden inne for å handle – og Storfjord må med. Jeg ønsker at noe konkret skjer. Med de 1,5% kan vi få på plass en del av det vi mangler på god infrastruktur.
