Men etter at kontrakten er signert, og før spaden er stukket i jorda, bokstavelig, så dukker det opp en sak (33/25) i driftstyret, som signaliserer ekstra kostnader i størrelsesorden 300.000 i forbindelse med prosjektet. Det dreier seg om et lavthengende luftspenn og et strømskap som må flyttes.
Dette er utlyst som en totalentreprise, og da skal jo slike ting tas med i tilbudet. Jeg går da ut ifra at entreprenøren har foretatt en befaring av området før tilbudet ble sendt, og da burde det vel være mulig å oppdage både lavthengende luftspenn og strømskap som må flyttes. Men selvfølgelig, hvis luftspennet var så lavt at det lå nedgravd i bakken sammen med strømskapet, så stiller saken seg annerledes. Alt som ligger nedgravd i bakken og ikke er merket av på kart, kan selvfølgelig ikke en entreprenør ta høyde for. Men i saksfremstillinga er det ikke snakk om nedgravde ting, men lavthengende luftspenn, så vi må anta at både luftspennet og strømskapet var godt synlig ved en befaring.
At kommunen lager en sak i driftstyret om dette, og ikke bare avviser kravet, er vel bare symptomatisk for hvordan kommunen forskjellsbehandler ulike entreprenører her i kommunen.
Hvis vi ser på et annet prosjekt, som har fått mye omtale, men med en annen entreprenør, er prosjektet med opprusting av kommunal vei i Signaldalen.
Det startet med at kommunen ønsket å forkaste tilbudet, med begrunnelse at det var for billig. De mente at prisen ikke var realistisk. Men prisen var basert på bruk av masser fra lokalt grustak, og anbudet ble da antatt.
Men da grøftene var ryddet og stikkrenner skiftet og grusen skulle kjøres ut, ble det full stopp. Kommunen nektet entreprenøren å ta ut masser fra det lokale grustaket. Ved bruk av § 1.3.1 i Kommuneplanen, forlangte de utarbeidelse av reguleringsplan før de kunne tillate uttak av masser. De hevdet også at massene ikke var godkjent og dermed ikke kunne brukes, selv om det forelå skriftlig dokumentasjon fra entreprenør på det motsatte.
Men det mest nedrige er vel at kommunen har benyttet advokat for flere hundre tusen for om mulig å stanse arbeidet og si opp kontrakt med entreprenør. Og disse pengene belastes veiprosjektet. Man kan vel si at hver advokattime medfører et lass grus mindre til vei.
Og hvorfor er det nå så stille om fullføring av veiprosjektet? Flere har vært ute i media og etterlyst dette uten å få svar fra kommunen.
På folkemøtet i Signaldalen før jul i fjor, så bedyret ordføreren at det var bevilget 5 mill til prosjektet, og det skulle selvfølgelig fullføres. Men nå ser det ut ti at arbeidet skal stoppes, halvveis fullført. Så hvor er resten av pengene? Så vidt jeg kan se så har dette ikke vært en sak i k-styret, og det er vel bare de som kan gjøre endringer i investeringsbudsjettet. Dersom kommunen hadde vært interessert i å få mest mulig vei for pengene, så hadde de selvfølgelig engasjert entreprenøren til å fullføre prosjektet nå mens knuseverk og maskiner er på plass.
En annen sak fra samme møte omhandler reguleringsendring for Silobakken masseuttak i Skibotndalen. For oss som var til stede på nevnte folkemøte i Signaldalen, husker hvordan kommunedirektøren trakk fram nettopp Silobakken som et mønsterbruk, hvor det forelå reguleringsplan og alle andre viderverdigheter var i orden. Alt dette for å begrunne hvorfor kommunen forlangte reguleringsplan for grustaket på Nymo.
Men i sak 30/25 i siste møte i driftstyret, så innstiller k-direktøren på avslag på søknad fra entreprenør om reguleringsendring. Søknaden var sendt 03.01.24, så det har tatt ett og et halvt år å behandle den.
Så kan man selvfølgelig spørre hva som har skjedd med grustaket i løpet av det halvåret som er gått fra folkemøtet og fram til i dag. Fra å være et mønsterbruk i desember i fjor, til å være så mangelfull at søknad om reguleringsendring blir avslått. Neimen ikke lett å henge med i svingene her i kommunen.
Vi får sette vår lit til kontrollutvalget, de burde vel snart begynne å interessere seg for hvordan kommunen forvalter sin myndighetsutøvelse.
