Det er iallfall det inntrykket man sitter igjen med etter å ha studert høringsutkastet til nye skuterløyper i kommunen. Når man i tillegg registrerer at kommunen, som den eneste av de fem kommunene som er tilslutta Ishavskysten friluftsråd, ikke hadde ressurser til ei revidering av friluftsområdene fra 2016, er det grunn til å bekymre seg på friluftslivet og naturens vegne. Revideringa var ifølge friluftsrådet absolutt nødvendig.
Derimot har kommunen hatt både økonomiske- og personellressurser til arbeidet med skuterløypene. Ifølge kommunen bare til nå mer enn 124.000 kroner til konsulentbistand, og det kommer flere fakturaer. I tillegg kommer et ikke loggført antall (!) timer utført av kommunens ansatte.
Undertegnede har sendt en forespørsel til kommunen om årsaken til denne skjeve prioriteringa. Eg er kjent med at friluftsrådet venter at kommunen bruker ressurser på å revidere planen for friluftsområdene i forbindelse med skuterløypesaken, og har spurt kommunen om det vil skje. Forespørselen blei sendt 6. oktober, men har ikke fått svar. Brevet er ikke engang å finne i kommunens postjournal.
Formålet med motorferdselloven er ”ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen”.
Av lovens forarbeider framgår det at begrepet «naturmiljø» skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturlandskap med mark, planteliv og dyreliv og andre miljøverdier som rein luft, reint vann, landskap, stillhet og ro. Formuleringen «fremme trivselen» innebærer at loven også tar sikte på å tilgodese rekreasjonsverdier, friluftsliv og naturopplevelser.
Å flytte skuterløypa fra Sørdalen til Midterdalen vil totalt ødelegge den eneste muligheten folk som foretrekker støy- og luktfrie områder, har til å komme seg til fjells i dette området. Det har status som svært viktig friluftsområde, og å legge ei skuterløype her er derfor i strid med lovens formål.
Det har skjedd i altfor stor grad allerede slik det er nå, og å flytte løypa til Midterdalen vil være å prioritere skuterinteressene på bekostning av de som søker fred og ro og det enkle friluftslivet. Det er i strid med motorferdselloven. Og et gedigent overtramp! Det er veldig enkelt å unngå dette ved å beholde løypa i Sørdalen slik som nå. Det har fungert i alle år, og eg skjønner ikke hvorfor det ikke skal fungere videre. Av høringsutkastet kan eg ikke se at konsekvensen for friluftslivet ved ei slik flytting overhodet er utreda.
Mye av det samme gjelder for flyttinga av den såkalte sammenbindingsløypa mellom Skibotndalen og Breidalen. Dette er også et svært viktig friluftsområde. I tillegg har det status som villmarksprega område. Å gjøre et villmarksprega område som preges av stillhet og ro, til trafikkareal, burde være meir enn nok til å få noen bjeller til å ringe.
Ved å legge skuterløypa på eller nær turløypa som fra gammelt av går her, er å neglisjere de som foretrekker miljøverdier som rein luft, stillhet og ro. Ei skuterløype vil totalt ødelegge disse verdiene. I tillegg er det stor fare for at ei slik løype, med stadig økende trafikk, vil være svært forstyrrende for utryddingtrua vilt som skal finnes i dette området. Det burde forbli et villmarksprega område som fjellreven og andre dyr kan leve i uten trafikkstøy.
Til slutt om sammenbindingsløypa til Målselv kommune. Her har Målselv allerede godkjent ei løype til kommunegrensen. Målselv har etter alt å dømme neglisjert anbefalinga om IKKE å godkjenne løyper som ender på ei kommunegrense. Men her har det nok vært samsnakka på forhånd om at man vil ha ei grensekryssende løype, og nærmest forutsatt at den ville bli godkjent på begge sider av kommunegrensa.
Å godkjenne den vil føre til betydelig økt trafikk og belastning på natur og miljø, som er det motsatte av lovens formål, nemlig å verne om naturmiljøet. Dette er også et villmarksprega område, som nå kan bli omgjort til område for motorisert ferdsel.
Det er bekvemt å forsøke å glemme at vi har både ei klima – og ei naturkrise i verden. Stadig større arealer ødelegges og omdisponeres, på bekostning av levende liv. Verdens dyrebestand er dramatisk redusert de siste 50 åra. Det er naivt å tru at det ikke gjelder her hos oss.
Det vi trenger, er politikere med ryggrad, som tør bruke klokskap i forvaltninga av naturen, slik at også våre barn og barnebarn kan leve i en intakt natur, der man kan søke ro og fred og et levende dyre-, plante- og fugleliv.
Konklusjon: Behold løypene som nå! Ikke ødelegg flere viktige og svært viktige friluftsområder og villmarksprega natur med motorstøy og eksos!