Fredag 18.05.2012 - klokken 13:32 Om Storfjord Online - Journalistene - Tips oss! - Søk

Send oss leserinnlegg ved hjelp av dette-skjemaet. NB! Det er ønskelig med passfoto fra alle skribenter.

Saker som utvikler seg til diskusjon, vil kunne bli overført til Aksjon Storfjord. Følg vanlige saklighetsregler og unngå personangrep. Velkommen med ditt leserinnlegg!

Redaktøren gjør leserne oppmerksom på at eventuelle "journalister" som skriver i leserspalten, gjør det som privatpersoner, og ikke i regi av Storfjord Online.

060512: AUF's sommerleir 2012 i Storfjord

Skrevet av: Glenn Bruvold Pettersen

AUF skal i år arrangere sin sommerleir i Storfjord under årets Arbeiderfestival. Dette er store nyheter for kommunen vår, på så mange måter! Sommerleiren holdes 15.-19. august, og håpes å være et godt alternativ til Utøya. Får håpe hele kommunen står sammen rundt dette arrangementet, Lykke til!

050512: Mobbing foregår også i Storfjord, ikke bare på TV2-nyhetene

Skrevet av: Synnøve-C. Kiil

Jeg har i det siste lurt veldig på hva som skjer med dagens samfunn! Man leser stadig i media om mennesker som etter mange år står fram og forteller sin historie om mobbing. Hva tenker du som leser når du kommer over et innlegg hvor en person kort forteller sin historie? Blir du berørt, eller syns du det er trist? Hvorfor skjer det ingenting rundt omkring i Norge? Eller for å gjøre det enda nærmere - i Storfjord. Det mobbes på skolene, og arbeidsplassene er overfylt med mobbing! Dette er noe som skjer i Storfjord også, det er ikke bare noe som skjer på TV2-nyhetene. Vi er vel alle enige om at å bli mobbet ikke er bra? Og jeg regner med at de aller fleste av oss har opplevd at noen har sagt et eller annet som har såret oss. Hva sier du om din lille jente eller lille gutt kommer hjem og forteller at de blir mobbet på skolen? Hva skjer da? Du tar kontakt med læreren og får ordnet opp, tror du. Men det skjer ingenting egentlig, av forskjellige grunner. Læreren prøver å prate med elevene og det stopper ikke. Eller læreren ser ikke hensikten i å gjøre noe med dette, da det kun er lek. Kjære naive lærer som tror dette, og jeg regner med det treffer ganske mange - både lærere og andre voksne med barn som "bare" leker på barn sitt vis: Nå skal jeg fortelle dere noe NY forskning har vist menneskeheten; MOBBING SKADER! Kjære leser! Vet du hvor mange arbeidsledige voksne som har opplevd mobbing? Vet du hvor mange psykiatripasienter som har opplevd mobbing? Vet du hvor mange selvmord og selvmordsforsøk mobbing har forårsaket? Vet du hvor mange barn og voksne som gråter seg i søvn og føler seg mindre verd på grunn av mobbing? Vet du hvor mange som havner i fengsel på grunn av mobbing? Vet du hvor sårt det er å ha sår i sjelen som ingen kan se og langt mindre forstå? La meg svare for deg, nei du kan ikke det. Jeg kan heller ikke svare på det, men jeg kan fortelle deg at det er veldig mange. Jeg er en av dem. Jeg har blitt mobbet, og jeg sliter i dag på grunn av mobbing. En setning som egentlig gjør meg rasende er "Barn kan være så onde, de skjønner ikke konsekvensene av sine handlinger". Hva med alle voksne som mobber på arbeidsplasser? Hva slags unnskyldning finnes for det? Jeg ler av Jensemann sine forsøk på å stoppe mobbing i skolen. Hvordan kan voksne mennesker forvente at barn skal slutte med mobbing på skolen når foreldrene mobber på arbeidsplassene sine? Kjære leser! Hva gjør du når en på arbeidsplassen blir latterliggjort? Snur du ryggen til og går din vei, og tenker at dette så du ikke? Eller reiser du deg og sier fra om at dette ikke er akseptabelt? Eller ler du med og deltar? Hvorfor er vi mennesker som en flokk med sauer? Vi tør ikke gå imot den store mengden. Det mengden sier må også vi si. Straks noen sier noe som ikke mengden sier, så får vedkommende lide? Hvorfor har vi et konstant behov for å føle oss bedre enn naboen og samle oss sammen i flokker for å fortelle at vi er bedre enn mindretallet? Hvorfor er vi så redd for å bli uglesett at vi heller blir med på å såre andre?

040512: Sirkus Storfjord forsetter

Skrevet av: Sten Nystad, kommunestyremedlem

Etter å ha lest innkallinga til neste kommunestyremøte 9. mai 2012, slår det meg at Sirkus Storfjord forsetter også etter valget med økt styrke. Hvis Storfjord kommune kan sammenlignes med et skip på havet, der flertallet består av Ap og Fjordfolket som har styrt skuta i over et halv år, ligger skipet snart på havets bunn! Og det mens flertallet leter febrilsk etter redningsbøyer i havoverflata. Jo, det ser sågar ut som at det foregår en intern kamp i flertallet om den videre retningen. Ja, jeg vet også at det vil skrives at det som har skjedd de siste åtte årene er årsaken til forverret økonomi i kommunen, og bla bla bla ... Men veien videre framover da? Hvor går den? Hvorfor overlate hele kommunens økonomistyring til fylkesmannen? Arvid Lilleng ble sitert i nettavisen istorfjord i forrige uke, der han ærlig og oppriktig sa det rett ut: "Flertallet er handligslammet!! Flertallet må ha hjelp av fylkesmannen!!" Mer konkret kan vel ikke Arvid være.

220212: Den økonomiske situasjonen i Storfjord, slik HTV Fagforbundet ser det

Skrevet av: Fagforbundet Storfjord v/ HTV Jill Fagerli

Som HTV gikk jeg nettopp ut med et åpent brev til politikerne i Storfjord kommune (les iStorfjord 10.02.12 og Framtid i Nord 13.02.12). I ettertid har jeg fått mange besøk av politikere på kontoret mitt, der temaet har vært at jeg har tatt feil, og at jeg gikk ut med feil opplysninger. I brevet mitt tar jeg opp seniorpolitikk og kommunens økonomi, og jeg vil nå begrunne min forståelse. Fagforbundet Storfjord har full forståelse for at kommunen må se på økonomien, og forsøke å redusere utgiftene. Vi mangler penger og inntektene er lavere enn utgiftene. Fagforbundet Storfjord er helt enige at noe må gjøres, endringer må til, vi må få inntektene høyere og utgiftene lavere. Politikerne, administrasjon, lederne og alle ansatte har et stort stykke arbeid bak og framfor seg. I denne prosessen som er startet må mange stener snus og alt må ses på med nye øyne: -hvor kan vi spare, -hva kan vi gjøre mer effektivt, - hvordan skal vi gjøre det, -osv. Seniorpolitikk Et av tiltakene kommunen ser på er seniorpolitisk plan. Dagens ordning er satt på is. Dvs at ingen nye seniorpolitiske avtaler vil blir gjort før ordningen er tatt opp i kommunestyret i mars. Mange seniorer føler en fortvilelse og skuffelse over dette i dag. Ordningen har vært i mange år, og de fleste seniorene har gledet seg til å kunne få en slik avtale. Jeg har forsøkt å argumentere for at ordningen ikke hadde behøvd å fryses så plutselig, men heller varslet om at det kunne komme til å skje etter at høring, lønnsomhet og alle sider belyst var gjort. Jeg, på vegne av seniormedlemmer, forsøkte å formidle fortvilelsen over at den så brått stoppet. Det kan jo faktisk hende at ordningen kommer i gang igjen, det kan hende at den blir endret, redusert eller stoppet. Det får vi ikke vite før kommunestyremøtet i mars. Jeg håper, og henstiller at politikerne vedtar å fortsette med den etablerte gode ordningen, som igjen vil føre til at seniorene vil stå lengre i sin stilling. Vi trenger kompetansen deres! Økonomien Jeg har også kritisert politikerne for å være seg selv nærmest. Jeg har forståelse for at det er vanskelig å være politiker, med et så stort ansvar at de skal forvalte en kommune, endatil vår kommune med så store økonomiske utgifter som vi har. Jeg ser at avgjørelser kan være vanskelige, og man flere ganger må velge mellom to onder. Jeg forstår at det ikke er en lett posisjon å sitte i. I brevet mitt var jeg kritisk til at politikerne har økt sin godtgjøring, både i lønn og møtevirksomhet. I ettertid har jeg fått vite at jeg har tatt feil i hht til møtegodtgjørelsene jf kommunestyrevedtak 8/12 (vedtaket ligger på Storfjord kommunes hjemmeside). Jeg må ærlig innrømme, at å lese kommunestyrets møteprotokoll, gjør meg forvirret. Jeg sier igjen, som i avslutningen på det forrige brev fra meg, - jeg burde utdanne meg til jurist, kanskje jeg da hadde sett vedtakene klarere. I allefall, jeg ser at det på rådmannens innstilling, som ble vedtatt står; varaordfører, formannskapets medlemmer og ledere av styrene som mottar faste godtgjøringer, gis ikke møtegodtgjøringer for møter i de organ man mottar fast godtgjøring for. Arrester meg om jeg nå tar feil: Det har nok betydd, i praksis, at fast prosentvis godtgjøring for ledere av styrene er der, som igjen betyr økt kroner og øre regnet prosentvis etter ordførerens lønn, men møtegodtgjørelser er nå tatt bort for disse. Jeg forstår politikerne som da reagerte på at jeg gikk ut og sa at møtegodtgjørelsene var økt, siden den nå er fjernet for ledere av styrene, som nå har fått mindre godtgjøring i kroner og øre enn i tidligere. Beklager, det var ikke meningen å komme med feilaktig opplysning! Jeg må alikavel, og mange med meg, få lov til å reagere på lønnsøkningen som er gjort. Og spørre etter hvilket signal som nå sendes ut til de ansatte og innbyggerne av Storfjord kommune? I lokale forhandlinger i fjor, etter at det var blitt opplyst om at kommunen ante uråd om den økonomiske situasjonen, måtte ansatte forholde seg til de sentrale satsene som alle lønnsmottakerne mottok og ble oppfordret til å være solidariske med hva som var gitt sentralt. Likevel forhandlet rådmann sin lønnsøkning til 10% økning, = 60.000 kr. Jf vedtekter skal Ordførerens lønn øke i tråd med Rådmannens, og det er nå gjort. Med sosiale hensyn (ferie, sykefravær, pensjon osv.) og stedfortredergodtgjøring- hva er årssummen på da? Og er det ikke slik at varaordfører, formannskapets medlemmer og leder av styrene får økt sin faste godtgjøring etter samme %-sats som ordfører? Det kan godt være at man følger normer og retningslinjer for dette, men i disse tider, når det må spares på hver krone og alle stener må snus, vikarkontroll, innkjøpskontroll, reduksjon her og der - da er det ikke godt å se på at noen får lønnsøkning og noen faktisk har måttet gå fra stillingen sin… Fagforbundet Storfjord forsøker, og oppfordrer alle, til å være med på sparetiltak. Vi må alle bidra med det vi kan bidra med, for å hjelpe kommunen i balanse. Men dette må da gjelde alle! Fra politiker til de faktiske hendene. Man er nødt å se over hele linja, tenke helhet, felles kasse og gjøre sitt for at økonomien skal gå i balanse. Det hjelper ikke stort at det nå hersker så stor usikkerhet rundt om at de ansatte ser seg om etter arbeid andre plasser. Allerede nå er det mange som har eller er på tur til annet arbeid og annen arbeidsgiver. Er kommunen tjent med den kompetanseflukten vi allerede ser? Og siden det nå er ansettelsesstopp og vikarreduksjon – hvor blir det av kompetansedekning da, når folk forsvinner ut? Det er mange tjenester som må dekkes når ansatte sier opp – hvem skal dekke disse tjenestene? – skal de fordeles på de som blir igjen? Som HTV er det min jobb å følge med på arbidsplassens utvikling, endring og hjelpe de ansatte medlemmene i Fagforbundet Storfjord med lov – og avtaleverk. Dette er hva jeg ser og hva jeg får tilbakemelding om, det er min jobb å belyse og vidreformidle det.

270112: 100 dagers regjeringstid for AP og FF

Skrevet av: Hallgeir Naimak

12. september 2011 var kommunevalgresultatet klart. 12. oktober 2011 startet Arbeiderpartiet og Fjordfolket (FF) sitt flertallssamarbeid, og Sigmund Steinnes overtok verv og klubbe som ordfører. 20. januar 2012 hadde samarbeidet vart i 100 dager. I Amerika er det vanlig at nye presidenter blir ”vurdert” og kommentert etter 100 dager, se: http://nrk.no/nyheter/verden/1.6585318 En umiddelbar kommentar er at ordfører Steinnes gjør en fremragende jobb i K-styret, og utfyller sin politikerrolle i K-styresalen, på en trygg og sikker måte. I hvert fall så langt. I betraktning av dette kunne man faktisk tillate seg å tro at han hadde sittet med ordførerklubba i langt lengre tid. Men så er han heller ikke ny i politikken. Fremover vil ordføreren åpenbart møte større utfordringer. Å vinne frem med Arbeiderpartipolitikk i et ulendt politisk terreng sammen med Fjordfolket vil være litt av en balansegang. Dette kom tydelig frem i siste kommunestyremøte, der redningen for Arbeiderpartiet, i en så sentral sak som Nordkalottsenteret, ble opposisjonspartiene i K-styret. For etter gammel vane var det lite å gjøre med Arvid Lilleng og FF. Han gikk sin egen vei, i tospann, og stemte mot det han en gang selv har fremmet forslag om. Og bedre fikk ikke ordføreren og Arbeiderpartiet det i saken omkring ”snøskuterskjøring á la fri dressur” som Lillengs ad-hoch utvalg fremla for K-styret 25.1. Etter gruppemøte i regjeringskoalisjonen (AP/ FF), ble saken trukket. Hvis saken hadde fått flertall (som den muligens ville fått), hadde innholdet pulverisert miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen, APs egne driftsstyremedlemmer inkl. leder, og sendt sjokkbølger inn over Ishavskysten Friluftsråd som nylig har fått sentral kontorplass i Rådhuset, tett opp til Ordfører og Rådmann. Et triangel i toppetasjen som plasseringsmessig sender uvante signaler ut fra Rådhuset. Andre signaler går også i retning av at ordfører ikke hadde vært nødt for verken å motta eller besvare en interpellasjon omkring dette famøse kontorpartnerskapet hvis det ikke hadde vært for å tekkes det politiske partnerskap. Til sammenligning i saken: Miljøorganisasjonen Bellona kan selvsagt leie og opprette strategiske kontorer i Stortingsgata så mye de ønsker. Men det ville sannsynligvis vekke både harme og forundring hvis de inntok Stortingsbygget. Spesielt hvis de fikk tilrettelagt kontorer vegg i vegg med statsministeren og stortingspresidenten. Det ville også vakt forundring hvis Statsministeren i en spørretime omkring et slikt forhold svarte at han ” ikke hadde til hensikt å bruke energi på hvem som fikk kontorplass på Stortinget.” Det er iflg svar fra ordfører, Rådmannen som har gitt klarsignalet til å kontorplassere Ishavskysten Friluftsråd på øverste hylle i Rådhuset, forfordelt foran behovet til kommunens egne ansatte. Hvis Rådmannen ikke har det gangsynet som skal til for å vurdere signaleffekten av denne handlingen, er det på sin plass at noen sier ifra. Ordføreren har valgt, som han sier ”…å ikke bruke energi på hvem som får kontorplass på Rådhuset”. Saken som er berørt provoserer faktisk flere enn bare en (1) politiker som har valgt å si ifra i offentlighet. Det kan for fremtida avstedkomme mange vanskelige samarbeidsavgjørelser for ordfører Steinnes. De første 100 dager er akkurat passert, og han har klart sin politiske balansegang forholdsvis godt. Høyre vil, til tross for et snublesteg på ordførerens HØYRE-fot, fortsette sin seriøse kommunepolitikk og gi støtte i K-styret til Arbeiderpartiet når allianser svikter, og det er fare for omdømme og politisk seriøsitet. Vi så også at FRP og SP var med og viste handlekraft når Storfjord kommune skulle fremstå med troverdighet overfor selgeren av ICA-bygget. Vi merker oss at innstillingen fra Rådmannen i saken om Nordkalottsenteret var i tråd med slik Fjordfolket voterte. Til ordføreren gir jeg sjenerøst disse ord av Prøysen for at det i fortsettelsen kommer til å gå bra: Du skal få en dag i mårrå, som rein og ubrukt står Med blanke ark og fargestifter tell Og da kan du rette oppatt alle feil i frå i går, og da får du det så godt i mårrå kveld.

230112: Støtte

Skrevet av: Gunnar M Qwen

Jeg støtter Seppolas navneforslag. Omasvuono er det eldste kvenske navn på fjorden, og navn på fjorden i det hele tatt. Kvenene var også de første faste beboere her. Jeg kan i denne sammenheng fortelle at plassen Omas = Stubengeiendommen anno 1685 strakte seg fra Skredelva ved Selnes (ikke Elvevoldselva som mange tror) til dagens Buktanes (Qvalnesset 1723). Familien Hans Hansson Kauvossari ankom Stubeng på slutten av 1680- tallet. De kom fra Øvre Torneå, og gården Kouvossari. Hans Hansson sluttet å betale skatt fra denne gården i 1685. Det var antakelig også det året han flyttet til Storfjord. I 1677 var det uår i Bottenvika og i Torneelva var det storflom i 1677 som ødela mange gårder. Dette var nok bakgrunnen til at de flyttet til Norge, som svenskene regnet som sitt landområde.

220112: Klage på vedtak om skrivemåte

Skrevet av: Leif Bjørnar Seppola

Langs Gammelveien i Skibotn er det fortsatt en del språkbrukere i finsk/ kvensk. Ettersom kommunen har vedtatt et offisielt kvensk/ finsk navn på kommunen, har flere beboere tatt kontakt og bedt meg om å sende en klage på dette vedtaket. Det har blitt purret på flere ganger med understrekning av at vi må klage på dette her. Så vidt meg bekjent er dette miljøet langs Gammelveien det siste hvor finsk/ kvensk brukes i kommunen , i tillegg er det enkeltpersoner spredt , og folk som er flyttet til kommunen som bruker språket. Det stedsnavnet som er vedtatt – ”Isovuono” – har vi aldri hørt før. Jeg har snakket med folk fra Karesuando og Tornedalen og fått opplyst at man ikke kjenner navnet ”Isovuono” her. Vi som bor her og kan språket har aldri hørt navnet kommunen har vedtatt som kommunenavn på vårt språk. På vårt språk heter denne fjorden ”OMASVUONO”. Har snakket med folk fra Köngämävuoma som flyttet med rein hit om sommeren fra Karesuando området også. Disse er tospråklige og snakker kvensk flytende. Det er et entydig bilde som kommer fram. Ingen har hørt navnet ”Isovuono” før. Navnet Omasvuono er det riktige på Storfjorden. Hvorfor skal man skifte navn når Omasvuono er innarbeidet? Ser man på de finsk/ kvenske navnene i nord så framkommer det hva som er ”Isovuono”. ”Isovuono” er Varangerfjorden. Jeg har hørt og lest om Isovuono flere ganger i fortellinger fra Varangerfjorden.

210112: Svar til Geir Figenschau

Skrevet av: Gunnar. M. Qwen

Du lurer på hvordan jeg vet at at Mikkel Kven stammer fra Karelen. Fra forskning på kvener vet man at de opprinnelig stammer fra områdene ved Finskebukta. Kvenene er et litt mystisk folk, men forskerne mener at de i tidligere tider har hatt tilhold i Savolax/ Karenen og Vakkaområdet i sydøst- og sydvestligere deler av Finnland, og at de senere har flyttet til deler av Bottenviken. Den norske vikingehøvdingen Ottar visste at de bodde i dette området (Kvenland) allerede på slutten av 800-tallet. Mikkels eldste stamfar hette Georgius Henrici, og Mikkel kalte også opp en av sine sønner for Henric. På svensk side av Torneå ble Georgius kalt Jøran Henriksson. Av denne navneendringen kan man slutte at Georgius var en innvandrer til Sverige. Det mener også navneforskeren Hugo Tenerz, som mener at Mikkel var av Karelsk opphav. Mikkel betegnet seg som en kven, mens samene kalte dem ofte for karelere. Mikkel Kven ankom Norge i 1715, og bygde sitt første bosted på Mælen (torvgamme), for senere å flytte til Dalo der han bygde hus. Slike gammer bygde også kvenene i Balsfjord fordi de var varme å bo vinterstid. Herfra har man navnet på en elv, fra Tamokdalen, som rant forbi en slik gamme, og den ble i 1745 kalt for Kargam jok. Elva som renner forbi karelergammen iflg. lingvistene/ språkforskerne. Fra Schnitler vet jeg at disse menneskene var kvener. Fra en rettsak som er nevnt i dombok fra Torne lappmark (1725) vet jeg at Signaldalselva hadde samme navn, skrevet som Karkamjok. Elva som renner forbi kareleren Mikkel Kvens gamme. Summa sumarium ,Mikkel Kven var etter min mening høyst sannsynlig en kareler i sin tid.

200112: Var Mikkel Nilsson Pellikka av karelerslekt?

Skrevet av: Geir Figenschau

I sitt siste innlegg skriver Gunnar Qwen at den såkalte Mikkel Kvens tidligste slekt kom fra Karelen. Dette er for meg en ny opplysning, og det kunne være interessant å vite hvordan dette kan dokumenteres. I følge språkforskeren Hugo Ternez er gårdsnavnet Pellika/ Pellikka av karelsk opphav, og kan ha kommet av slektsnavnet til den som først ryddet gården, eller en annen tidlig eier, slik som var vanlig blant nybyggerne i Tornedalen. Slik jeg forstår Ternez mener han at Mikkel Nilsson senere tok gårdsnavnet som en del av sitt etternavn, og ikke selv hadde slekt som kom fra Karelen.

160112: Navneklage - tillegg

Skrevet av: Gunnar. M. Qwen

Jeg nevnte i min tidligere artikkel at Omasvuotna antakelig stammer fra reindriftssamer som hadde tilhold i Storfjord sommerstid. Siden det samiske navnet innholdt ordet omas, som er kvensk, der oma betyr egen/ min og endelsen (s) viser til eiendomsforhold, har jeg brukt helga til å lese dombøker fra Torne lappmark. Jeg ville ha mer visshet i denne saken. Samene i 1725 fremstår mer som mennesker som er på næringsvandring som samlere og jegere, enn som reindriftssamer. I 1725 kommer jeg over en rettssak der en same fra Raounulla,Thomas Larsson Herman, drukner under seljakt ved utløpet av Signaldalselva, kalt Karkamjok dengang, dvs, elva ved kareler/ kvengammen. Enken til Lars Larsson stevnet jaktkameraten Per Larsson for retten for å få klarhet i hvordan mannen hennes døde. I denne saken ble kvenen (nevnt som norsk) Hans Hanson Kausar, som bodde på dengangs Stubeng, nevnt. Hans bosted ble i tingboka ført opp med navnet Omas. Mitt bosted, min eiendom. Og siden han bodde på strandkanten ble fjorden også hans, Omasvuono. Samene har så oversatt dette navnet til samisk som Omasvuotna, og det er selvfølgelig heller ikke et samisk navn på fjorden. Det bygger på navnet av en kvensk boplass, og påplusset samisk for fjord. Signaldalselva ble også av Mikkel Kven, som bodde på Kileng, i 1743 kalt for Omais elv/ jok = min elv. Navnene i fjorden er i tidligere tider helkvenske. Karkamjok vitner om at det bodde kareler/ kvener her. Mikkel Kvens tidligste slekt kom fra Karelen. At det var en gamme her i 1725, kan tyde på at Mikkel ikke var ferdig med husbygginga ennå, 10 år etter at han ankom Norge. Dette var og ny lærdom for meg. Det kvenske Omasvuono er nok det eldste, men det minst kjente og brukt. Dette navnet kan umulig brukes som samisk navn på kommunen. Omasvuotna er rett ut sagt et navnetyveri fra samene. Storfjord kommune står faktisk uten samisk navn på sin kommune. Pellikkasvuono ble brukt på både 17-og 1800-tallet, og er derfor mest kjent i tillegg til Storfjord. Man kan selvfølgelig oversette Storfjord til nordsamisk som Storisvuotna, men hvorfor bruke et navn som aldri er brukt på fjorden? Med dette tillegget mener jeg å ha fullt kjennskap til de navn Storfjord kommune har tenkt å benytte. Et lite minus, jeg vet ikke hvem som begynte å bruke Storfjord-navnet på 1800-tallet, men de to andre er veldokumenterte. Omasvuotna har levd sitt eget liv blant samene i Sverige, og er bare blitt brukt når de var her på sommerhalvåret. En navnenøtt å knekke for Storfjord kommune?

Side: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40     Neste side ->

Klikk her for tidligere "leserbrev".